Tankemyldring

Livets vakre farger

2011-10-24T23:53:00.004+02:00

Snart 6 måneder med lykke

Med intens livsglede

tilsidesatt fra verdens grusomheter

I en egen verden

Fargerik og vakker

I en annen virkelighet

Luft og kjærlighet

Forelskelse

Og denne følelsen dag ut og dag inn

av å simpelten bare være...

Lykkelig

Tankemyldring

2011-02-05T10:38:00.006+01:00

De siste måndene og forsåvidt årene har jeg opplevd veldig veldig mye! Men på en måte har jeg ikke syntes at det har vært så stort, jeg har minimalisert alle gleder og inntrykk fordi det var bare en vente tid. Jeg har gått å ventet på at livet skal starte. Når jeg flytter hjemmefra... DA begynner livet. Alle sier at folkehøyskole det er det store året som du aldri glemmer... Da begynner sikkert livet! Eller når jeg får meg kjæreste... da begynner vel hvertfall livet? Kanskje når jeg begynner å studere? Eller når jeg drar ut i den store verden og reiser er ikke det livet kanskje? Bil? Eller når jeg flytter på hybel... det må da være en indikator på at livet virkelig har begynt... Nei ? Når da??

Og sånn går jeg gjennom dag for dag, uke for uke, månde for månde, år for år, og gleder meg til neste sving der hele livet blir bra og jeg glemmer tiden og livet bare ER. Og så tenker jeg på hva Gud sier. Han sier at det er han som er den veien jeg skal gå... han holder sannheten og det er han som er livet. Det er der jeg vil være!

Men det er litt for difust, for lite håndfast liksom... hvordan vet jeg at jeg går eller ikke går på Guds vei? For når jeg er på hans vei har jeg vel funnet sannheten som gir liv. Men jeg har funnet ut noe som jeg tror kan funke for meg... for å gjøre ting litt mer jordnært og ikke så høytsvevende...

Jeg må elske Gud
Jeg må elske meg selv
Jeg må elske det jeg gjør og holder på med.
Og jeg må elske de som er rundt meg

Så stikkordet her er altså å elske... Noe som noen ganger kan være vanskelig... men det er som man sier i bryllup... å elske er faktisk noe man bestemmer seg for. Selv om jeg kanskje har en dårlig dag kan jeg være glad i de rundt meg, prøve å engasjere meg i ting jeg gjør, tenke at jeg er fornøyd med meg selv... For det er oppi hodet alt starter.

Nå var det virkelig lenge siden jeg har skrevet et skikkelig blogginnlegg som ikke bare består av oppdateringer og biler fra nye tilværelser.

I dag er det lørdag = Jeg kan ligge i sengen og bare kose meg og la tankemyldringen sette i gang for fullt. Det er godt... Jeg elsker det!

http://www.youtube.com/watch?v=r4p8qxGbpOk

Finnmarksliv.

2011-01-22T18:40:00.002+01:00

Ny tilværelse!

2011-01-08T11:31:00.005+01:00

"Nye" gardiner fra mamma :)

Utsikt fra rommet...

Kleskapet mitt, der klesplaggene blir fordelt fint utover i hyllen, for at det skal se litt fullere ut.

Oppsummering

2010-11-22T20:47:00.011+01:00

Nå har jeg vært i den Dominikanske Republikk i snart 3 månder... og det merkes!

Jeg kan gå over veien uten å bli stående i et kvaarter å vente på at det skal bli klart
Jeg syns det er helt ok å drikke lunka vann
Jeg er ikke nødt til å spise en banan eller et eple eller noe som tar vekk salt smaken etter at jeg har sufa og slukt mengder med veldig salt atlanterhavs-vann! namnam :)
Jeg har lært meg og ta den lokale bussen.
Jeg har spist opp en hel boks med Omga3-kapsler. (mp3-kapsler=P)
Motofolket som pleier å sitte utenfor hummingbird og på hjørnet, har sluttet å spørre meg om jeg vil ha "moto".
JEg har også blitt så lei alt bråket, og folka som roper etter en og og de 100 andremotofolkene som maser bare man viser seg i gata, at jeg er blitt skremmende flink til å overse folk.
Jeg er lei av brødskive med filadelfia og tomat.
Jeg er ferdig med alle eksamner! :D
Jeg har fått surfebrettet mitt
JEg har blitt lokalkjent og kjent med mange nye mennesker.
Jeg har satt baggen klar til pakking.
Vi har hatt diverse avsluttninger
folk har begynt å reise hjem
JEg gleder meg til norsk vinter og jul!

Vinter

2010-11-10T00:27:00.004+01:00

Vinter er kaldt! Om natten våkner jeg av hosteannfall, skrur av vifta i taket og trekker det tynne lakenet helt over hode for å prøve å få det litt varmere.

I dag tok jeg på meg shorts og t-skjorte og jakke og sokker og sko... og enda frøs jeg! Og mens jeg gikk rundt med alle disse klærne, så jeg en turist på stranden som sprada rundt i bare bikini i den sure vinden og det piskende regnet...

Og jeg tenker:

hmm... er jeg veldig aklimatisert, eller var det bare en fullstendig loco turist???

-Motto-

2010-11-06T13:25:00.003+01:00

Mitt eksamens motto går slik:

"Jo mer du leter, jo mer finner du"

Sol og regn og eksamen og sånt

2010-10-28T18:12:00.005+02:00

Karibisk regn slår alt... tror faktisk det slår selv dusjen! Når det først står på, er det ikke håp om å holde seg tørr, selv med HellyHansen regnjakke!

Men det går ikke så lang tid før sola titter fram igjen og smiler til verden.

For min del passer det bra med litt regn. Jeg skal begynne på en eksamensoppgave nå, og når sola skinner ute er ikke alltid første valget å sitte inne å skrive!

Det er godt med regn innimellom... da er det lettere å sette pris på solskinnsdagene.

Surfe surf

2010-10-04T22:44:00.002+02:00

For tiden går det i surfing. Noe jeg absolutt ikke har noe i mot :)

Det som er problemet er at det er så forferdelig slitsomt!

I går var jeg å surfa i 4 timer. Det var ganske heavy. Det gikk fint, men jeg var skikkelig sliten etterpå. Vi holdt oss inne ved de små bølgene og klarte å ta en del bølger og stå. Der var det også såppas grunt at vi kunne veksle mellom å gå og dra brette med oss eller å ligge på det og padle.

I dag surfa jeg i under 2 timer. Og jeg var så sliten at jeg trodde jeg skulle klappe sammen!

I dag padla vi helt ut til der de store bølgene er. Jeg brukte sikkert nesten en halv time bare på å komme meg ut. For før man kommer ut må man gjennom alle bølgene som bryter. Og når du skal gjennom de største bølgene må man ta noe som heter "turtleroll" det bety at du snur brettet slik at du blir liggende under vann sånn at bølgen treffer oppå brettet og ikke på deg. Det betyr også at hele systemet blir skylt med veldig salt vann. Hvis man da kommer på et uheldig tidspunkt hvor det kommer en hel rekke bølger på rad. Må man omtrent turtlerolle med en gang man har kommet opp fra den forrige. Og så må man jo helst padle litt i mellom, sånn at man ikke blir skylt innien mot land. Det er jo ut man skal. phu.

(vet ikke hvor mye folk skjønner, men det er hvertfall veldig tungt!!!)

Armene mine er nå offisielt utkjørt... og de blir enda mer utkjørt av å tenke på at i mårra er to nye timer med surfing... som blir toppa med 2 timer svømming etter det igjen... og så kanskje noe kongfu lignende ting etter det igjen.

Men jeg håper jo på at jeg etterhvert får litt mer sammarbeidsvillige muskler som kan holde på like lenge som jeg ønsker og ikke blir utslitt sånn bare etter noen timer liksom :p

Frank Starlings hjertelov:

2010-09-22T16:14:00.000+02:00

"Hjertet pumper ut det som kommer inn"

Å være

2010-09-20T17:31:00.004+02:00

Jeg har nå bodd i Cabarete i over en uke og begynner å komme inn i ting. Den siste uka har jeg fått innføring i surfing, og spilt masse strandfotball i alt for varm sand. Det har rett og slett vært herlig.

Ser... det var det første verbet vi lærte på spanskkurset på lørdag, og det betyr "å være". Jeg er ofte sånn at jeg alltid gleder meg til ting som kommer og glemmer å nyte det som er her og nå. Men jeg har bestemt meg for å lære av dominikanerne. De har en fantastisk "værekultur". De kan sitte utenfor huset i times vis... ja... hele dagen, uten å kjede seg eller bli rastløs. De sitter og ser på alt som skjer på gata og slår gjerne av en prat om det kommer noen forbi. Og der sitter de og bare er.

Jeg prøver også det noen ganger... og bare sitte stille og være. (Men jeg er visst særdeles dårlig på det!)

I går var vi på grillfest litt inni cabarete, litt mer type slumområde. Der var det musikk, dans og masse barn!

Hu ene het Sao og var 10 år. Hu var flink til å danse og vrikke på kroppen (slik dans man bare ser i de drøyeste dirty dancing - type filmene), og så ville hun bli lærer når hun ble stor. Hun spurte om vi ville bli med henne hjem på besøk, så jeg og Ingeborg traska etter henne og fikk hilse på både mammaen, bestefaren og tanta. Huset var veldig enkelt og veldig lite. Men de hadde et paradis utenfor huset. Så da hoppa vi litt der.

Da vi kom tilbake skulle vi spise. Jeg orket nesten ikke å spise, noe for jeg visste at barna var veldig sultne. Noen av de prøvde å snappe mat fra talerknene våre.

Men barna koste seg masse den kvelden hvertfall. De fikk masse hår å flette, de fikk dansa,de fikk masse oppmerksomhet og fikk de prøve kameraene våre. Så nå har jeg en hel haug med random bilder på kameraet mitt :P

helgen mye skjedde...

2010-09-12T14:32:00.007+02:00

Siste date på 3 månder:

På fly plassen i frankfurt... på vei til Puerta Plata... og så Cabarete - hummingbird :D

Jeg deler rom med hun til venstre på bildet og jeg bor i leilighet med begge.

Maria til venstre og Maria til høyre ;)

Basenget på hummingbird...

Vi var på tur til de 27 fossefallene. Der klatra vi opp de syv første fossefallene. For å komme dit måtte vi først kjøre i denne bilen en time.

Jeg har også fått et dekorativt utslett på leggen.

akkurat nå pøsregner det her og tordner og sånn... skikkelig kossikos

I neste uke er det også forventa en orkan som har fått særs passende navnet "Igor" :P

(slapp av... hvis den treffer blir surfe timene utsatt ;)

so long :)

Over skyene er himmelen alltid blå.

2010-08-31T22:41:00.005+02:00

Det pøsregnet i molde "by" da jeg skulle til flyplassen. Bilen oste av dårlig stemning, siden Daniel ble superstressa da jeg oppdaga at det var under en time til flyet mitt gikk. Et kjapt kyss og et kort "hadet" var avskjeden og jeg skyntet meg inn for å skjekke inn.

På flyplassen var det chill stemning og null kø, så jeg var raskt inne og satte meg til å vente. Med en liten klump i halsen og musikk på øret (Rhapsody in blue) gikk tiden og ikke lenge etter satt jeg i flyet.

Jeg elsker å sitte ved vinduet og se hele utsikten, men nå var det ikke så mye å se annet enn regnet og hjulene på flyet. Jeg lurte på om det gikk ann at flyet fikk vannplaning... når det er veldig mye vann på rullebanen og flyet går veldig fort....? Men flyet kom seg da opp og etter som det kom høyere og høyere og passerte gjennom skylaget, ble klumpen i halsen mindre og mindre.

Og så var jeg over skyene...

OG SOLA SKINTE! Bare for meg!

Jeg satte på shufflemusikk og der kom sangen: "I can´t stand the rain" (The Commitments). Så sant så sant!

Jeg var så høyt oppe og solnedgangen så rød som flammer, og den nye sangen var klar: "Knockin on Heavens Door"

Og når flyet begynte å stupe seg gjennom skylage igjen, var det et helt nytt landskap som ventet meg, det regnet ikke og jeg så alt.. fra et sterkt anbefalt perspektiv... AAhhh...

Ingenting er som en vakker flytur, når livet er litt kjipt!

Min sommer, MIN SOMMER, min SoMmeR (plystre (don´t worry))

2010-08-18T09:50:00.014+02:00

JEg slutta 15 mai på skolen. Så jeg og venninnen min Sofie tok oss en spontantur til kroatia:D

Denne sommeren har jeg vel stort sett vært på gjendebu og jobba. På gjendebu er har jeg fått min dose og vell så det av "reiseradioen!", "min sommer (plystre (don´t worry))", "1RK P eeeen"...HVis du har hørt mye på radioen kan du kanskje høre jinglene ringe i hue du og.

Jeg har også fått en gjeit oppkalt etter meg... "Syndebukken" ..

*kremt* det må være ironisk ment at de satte det navnet på gjeita mi. :P

På de 5 ukene jeg var der oppe fikk jeg gått 15 turer i fjellet og jeg fikk da altså en god porsjon fin natur! :D

(på vei opp Bukkelægere)

En av turene endte ganske anderledes enn de andre. Det var jeg og to kompiser fra jobben som gikk på tur. Han ene fikk et eplepsianfall (tror vi) på det bratteste partiet av Bukkelægere. Han rulla fra stup til stup 200 meter ned. Jeg hørte han falle og jeg og han andre gikk opp igjen for å se hvor det blei av han og hva som hadde skjedd. Vi ropte og ropte, men håvard kunne ikke svare for han var død. Han døde fredag den 9 juli i halv 3 tida. RIP.

(blomster fra memurubu)

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Ellers i sommer har jeg vært litt på hurumhytta og hjulpet til med å bytte tak. Skutt med spikerpistol og greier:)

Så var jeg på sommerhuset i Danmark i halvannen uke med hele fammen + Daniel :D. Det var gøy.

Gjennom hele sommer har jeg i grunnen trent, gått tur, sykla eller jogga nesten hver dag. Og det har skjedd noe rart noe... Jeg har faktisk blitt tynnere! Så for tiden er min store hobby å leite i klesskapet etter gamle klær som på en måte blir nye :P

Jeg har også blitt student! sånn på ekteheten;). Jeg har bare 1 1/2 uke igjen med nettstudie og så har jeg fri fram til jeg drar til KARIBIEN i 3 månder :D (den 10. september)

Det er et sterkt ønske fra familien at jeg oppdaterer bloggen litt oftere sånn at de kan følge med. Så det er bare å stikke innom innimellom og skjekke, så skal jeg gjøre så godt jeg kan!

Ha en fin dag :D

illusjon!

2010-06-18T21:44:00.004+02:00

Å stå aleine i oppvasken på Gjendebu er en illusjon...

Jeg står og vasker og vasker haugen med oppvask som er ved siden av meg og burde egentlig være to steder på en gang sånn at jeg får rydda bort den oppvasken som er rein og hoper seg opp. Og når jeg har jobba haugen ned litt, tar jeg en titt i skrubben... som selfølgelig er helt overfylt. Så prøver jeg å vaske den vekk og. Og når jeg nesten er ferdig... er det en ny rett som er ferdig og alt begynner på nytt...

Men når alle rettene er servert, oppvaksen er beseiret, jeg er helt gåen i beina og bryllupsgjestene forlengst er gått fra bordet... Da kommer selvfølgelig en hel haug med vinglass, øllglass, vannglas, drinkglass, shotteglass osv.

Som sagt oppvasken på gjendebu er en illusjon. Du jobber med det du holder på med og ser at det minker... men egentlig minker det ikke, for rundt neste sving venter en ny oppvaskhaug.

Men det hjelper ikke å gå å bekymre seg for hva som venter en rundt neste sving...

Vær oppvaskhaug har nok med sin egen plage!

;)

Fransk aften

2010-03-25T18:57:00.005+01:00

Vinnerbildet er laget av Daniel, Martine og Synøve

Her er de andre kandidatene:

)

Dagens filmanbefaling!

2010-03-08T10:36:00.003+01:00

I dag så vi en skikkelig inspirerende dokumentar på skolen som het "loope".

Den er av Arne Næss som på det tidspunktet da filmen ble spilt inn var 92 år gammel. Dokumentaren handler om å komme seg ut av tidsloopen man lever i, å gjøre det man drømmer om og å utnytte tida man har. I filmen er det flere eksempler på at uansett om man er ung, snart pensjonist eller gammel, er det ikke forsent å gjøre ting man har lyst til og drømmer om.

Jeg anbefaler alle å se Loope!

Det er irriterende....

2010-02-05T13:24:00.003+01:00

...når man går forbi en person og man sier hei akkurat samtidig som den andre. Hvorfor kunne ikke han venta i ett sek. med å si det ? eller hvorfor kunne han ikke sagt det litt før?

Molde news

2010-01-26T17:52:00.007+01:00

Daniel, kjæreste, fikk i går under korridorkampen et anfall av sterkt konkuranseinstinkt. Han klarte å rive opp neglene sine stygt og kvalmt, da han skulle få fart på bilslangen han akte på... selvfølgelig var det en kombinasjon av lite snø, masse asfalt og is, og hender uten hansker. Men de vant kampen og sitter i dette øyeblikket og koser seg med belønningen som er et stort kakebord.

Mats (e), Synøves bestekompis, hoppet lørdag fra et høyt sted og brakk ryggen. Matse ble lei seg fordi han syns det er kjedelig på sykehus. Han fikk heldigvis barnerommet med Disneychannel, tengestifter og leker som dukker, duplo (som han ikke kunne leke med) og med utsikt (som han ikke kunne se) . Heldigvis fikk han vite i dag at han ikke trenger å operere, bare gå med korset i 12 uker. Så i dag er den glade dag han kom hjem. Det blir nok feiret med masse Guaraná-shake og latter!

Synøve kommer til Bergen i uke 7 og skal ha praksisuke på Sprek og Blid på Danmarksplass. Om det er noen som vil arrangere et møte, er det bare å ta kontakt.

Hvor er, hvor er, hvor er Runa?

2010-01-18T13:20:00.004+01:00

Unnskyld...

2010-01-04T12:52:00.006+01:00

til de jeg ikke har fått besøkt denne ferien
Til de som burde fått et koselig julekort av meg
jeg burde sendt en godtnyttårsmelding til
Alle jeg har glemt å svare på melding
Dette året skal jeg prøve å bli bedre..

I år 2010 er jeg sikker på at jeg skal prøve å kanskje klare å få til å bli perfekt!!!!

Jeg looover!

Pakker

2009-12-25T09:44:00.003+01:00

Pakker er en rar ting... vi pakker noe inn i papir, og gir det til en annen som pakker det ut av papiret igjen.

Og siden det er det hotte temaet i fammmen denne jula så må jeg jo spørre...

Er ikke dette veldig lite miljøvenlig?

(det er det seff ikke i vår famile, siden mamma ruller alt papiret fint inn og bruker det til neste jul)

Snø er gøy og det er jul og!

2009-12-21T01:15:00.001+01:00

Sånn går det når man bor i et kaldt og mørkt land...

2009-12-04T22:46:00.003+01:00

I Brasil

Våknet jeg i 6 tida... hver morgen

Da sto sola opp

I Molde

Er det hardt å åpne øynene klokken 8

For her er det mørkt

Hopp hopp

2009-08-29T13:58:00.003+02:00

Nå har jeg funnet meg godt til rette her oppe i Molde by. Jeg koser meg masse og livet er greit :)
Jeg bor på rom med ei som heter Luca. Jeg har en nabo som heter Kyrre og spiller Viking-sangen for alle penga hver morgen.

Jeg og Luca er blitt tildelt det beste rommet på hele skolen. Det er stort og luftigt med god skapplass, to vinduer og nice utsikt over alle romsdals fjelltopper.

Jepp jepp... alt går veldig i ett her. Her skjer det noe hele tiden og jeg har ikke fått tid til å rydde på pulten min en gang! Jeg starter å få litt snøring på de 108 navnene jeg burde kunne og det er kjempe gøy å bli kjent med så masse kule folk.

Det er veldig anerledes enn Kongshaug. Maten for eksempel. Var det kjipt med brødmåltid før så er det hvertfall det nå. Men de har kanon bra havregrøt her da! deilig. Folka er også veldig anerledes. Må si jeg savner kongshaug gjengen, og jeg har hengt maasse bilde fra kongshaugtida på veggen.

Men jeg kjenner det er godt med litt forandring. Komme litt videre liksom ....

og sånn var det... nok for denne gang

En vakker dag

2009-08-07T16:37:00.002+02:00

Da jeg var ferdig på jobb i dag, tok meg og mine kollegaer, Marthe og Øyvind, og blåste opp flytemadrasser og satte ut i det iskalde vannet. Jeg og Marthe på en oransje en og Øyvind på en grønn. Vi skulle over på den andre siden. Der sandynene ligger fristene. Så med sola i øynene padlet vi med freesbie-årene over. Vi kastet freesbie. Så lagde vi sandslott som var over en meter i diameter. Eller ... det var som en borg, så i midten var det et hull som var omkranset av sandvegger. Rundt var en noe tilfeldig vollgrav. Det ble til "Dart" i freesbie version. Vollgraven gav 1 poeng, muren gav 2. poeng og klarte man å kaste freesbien i midten fikk man 3 poeng. Øyvind vant alle gangene... men bare akkurat. Og jeg og Marthe tok det igjen da vi kom tilbake på fastlandet og lå på ulltepper og solte oss og spilte kort. Jeg lærte et veldig kjekt spill som kalles 5 kamp. En blanding mellom "mattis" og "Amerikaner".

Skulle ønske det var litt flere av disse deilig sommerdagene. Da hadde jeg gladlig blitt her noen uker til!

I dreamed a dream

2009-07-29T17:15:00.003+02:00

Vi var med i et spill... Vi hadde oppgaver som skulle utføres, men vi måtte ikke bli sett av "de overordende"! Da skjøt de oss... Vi måtte alltid gjemme oss. Lars Åge ble skutt.. han så dem rett i øynene, så de skjøt ham i hjertet. Jeg gjemte meg i sammen med en annen i et smalt rør som sto i rommet. Hvordan vi fikk plass vet jeg ikke for det var ikke mer en 4 cm i diameter! Da jeg gikk ut fra rommet og skulle til det neste skjønte jeg at jeg hadde gjort en tabbe.. de sto der, men jeg så de ikke i øynene så jeg blei bare skutt i låret.

... Da våknet jeg... skuffelsen var stor da jeg så at det fortsatt var mørkt ute. Sengen kjentes så alt for hard og jeg hadde vont i ryggen...

Oppvasken stod forann meg... stabler på stabler. Sånne som man ser i donaldblad. Bestikk, skåler og fat var blandet, så det første jeg måtte gjøre var å sortere alt... Men bestikket var som svære planker. Så det var tungt arbeid. Jeg fikk kjeft, det gikk for sakte og snart startet neste bordsetning....

... Jeg våknet igjen. Halsen min var sår. Det svei hver gang jeg svelgte. Men jeg måtte sove videre... det var jo ikke lyst Enda!!!

Neste gang jeg våknet var det lyst. Endelig kunne jeg stå opp. Jeg gikk ut. Det var sol. Klokken var bare 6. Jeg skulle jo ikke på jobb før halv 11....

Så da ble det tur på Gjendetunga... for 8 gang

Og selv etter den natta, den såre halsen, de trøtte beina... var det verdt det da jeg kom opp på toppen og så den vakre utsikten med neste skyfriehimmel til!

Bilder fra Gokk

2009-07-29T15:31:00.009+02:00

Dette er et morsomt fenomen syns jeg. Dette er på en fjelltopp... og alikavell liger det store steiner spredt rundt omkring. Min teori er at det har vært meteor-regn her :D

Hvis dere tror dette er en sti hadde dere også gått dere vill! Sånne "stier" er det overalt... men de ender som regel ikke noe sted... tro meg!

Sånn ser jeg ut når jeg har gått meg vill i jotunheimen i litt for mange timer :S

Telefonsamtale hører til når man er på en fjelltopp... må jo utnytte dekningen ;)

Fint reinsdyr... som var litt skummelt nærme

Fugleggene jeg fant rett ved stien

Bålkos på Gjendebu :)

Dette er på toppen av Gjendetunga. Toppen jeg i skrivende stund har besteget 8 ganger på ca 2 uker. Steinsamlingen midt på bildet er min kjære deknings-varde... på høyresiden av denne haugen sitter jeg som regel å snakker i telefonen. Det er bare akkurat der at jeg får inn dekning nok til å snakke ;) Ganske fin utsikt også.

... eller hva?

lang dag...

2009-07-22T23:48:00.003+02:00

I dag sto jeg opp i 7 tida... jeg jobbet fram til halv tolv. Fra tolv til kl. 7 om kvelden gikk jeg å loka oppå bukkelegre. Den 4 timers turen tok plutselig 7 timer... ikke greit å gå seg vill i jotunheimen. Jeg gikk rett på jobb og jobba til 11.

Ikke rart dagene går fort her oppe!

Det kommer bilder fra turen når det tråløse nette kommer opp og jeg kan bruke dataen min :P Da skal dere få se reinsdyret jeg traff, de søte sommerfuglene som det krydde av, et fuglereir med egg i som jeg fant og meg som snakker i mobilen... mens jeg knyter sko....

Bare vent å se!

Shiiiiiit!

2009-07-16T22:39:00.003+02:00

I morgen skal jeg ha frokost 1 for første gang... Får de som ikke skjønner hva det betyr (jahh... skal vi se... det var vel sånn ca alle!), så innebærer det at jeg må stå opp kl. 6 i mårra og lage frokost for hele folket. Jeg skal lage grøt, jeg skal lage egg jeg skal dekke på og sørge for at alt er klart til halv 8... Ansvaret hviler tungt på mine skuldre og det er ingen der til å hjelpe meg. Shiiit! Klyp meg i armen... Hvordan skal dette gå?!

1. forslag til svar på det spørsmålet:

Egga kommer til å bli hardkokt, grøten svidd, vannet til termosene kommer ikke til å koke, maten kommer jeg til å miste i gulvet

2. Forslag til svar på det spørsmålet:

....

Endelig....

2009-07-14T11:33:00.007+02:00

...så jeg Gjendebu. Jeg kjente det krible i magen. Båten hadde kurs rett mot hytta. Men pluttselig begynte den å sakke av. Den bakket og styrte på og la til en kai... som var langt fra husene. (hvertfall så den veldig lang ut når jeg så ned på all bagagen jeg hadde. Jeg slet meg bortover den lange veien som bare ble lenger og lenger. Heldigvis kom en snill danske å hjalp meg.

Da jeg kom inn døra følte jeg meg litt lost. Jeg listet meg inn på kjøkkenet og følte meg nesten som en inntrenger. Men der stod Lars Åge (sjefen) og gav meg en varm klem og ønsket meg velkommen til gjendebu. Og så blei jeg introdusert for den crazye betjeningen jeg skulle jobbe med. De var kjempe glade for å få et nytt fjes å se på. Det er ikke så ofte det kommer nye inn, siden alle vil beholde jobben.

Og så begynte jobbinga. Jeg var ikke forbredt på at det var så mye! først jobbet jeg en del timer hvor vi vaska rom og ganger. Masse nye rutiner og mye å ta inn. Så hadde jeg fri i et par timer, før jeg gikk på kveldsøkten. Da skulle jeg stå på kjøkkenet å vaske opp for alle gjestene som skulle spise sine tre retter. Og da de var ferdig... ... ... kom 2. bordsettning! Og slik gikk dagen. Det var egentlig ikke så gøy. På kongshaug var jeg den som visste alt. Jeg visste hvor hver skjei og kniv skulle være. Jeg var supereffektiv og fikk tingene gjort i en fei.

Her er jeg en sinker. Jeg skjønner jo at de blir litt små irritert når alt tar mye lenger tid enn det det pleier. I dag ble frokosten nesten forsinket fordi jeg var for treig. Men bare vent... når jeg kommer inn i tingene her, skal det koste av gårde! Vi får 800 kr dagen i lønn, så hvis man er effektiv får man mer fri.

Jeg har det fint her oppe. Kolegaene mine er gøye. Nå skal vi snart ha brannslukking-trening-ting og så skal jeg opp på gjendetunga å prøve å få litt dekning på mobilen. Etter det blir det kjøkkenvask til langt på kveld... igjen :/

I går spurte Lars Åge hva han skulle kjøpe inn til kiosken. jeg fikk han til å bestille inn den deodoranten jeg liker :)... Veldig greit siden jeg snart er tom. Det er jo egentlig ikke så lett å være kresen på deodoranter når mann er til fjells, men det funker :)

Den lange veien...

2009-07-13T16:13:00.007+02:00

(Bildet: Gjendesheim)
Bussen jeg skulle ta gikk visst ikke på søndager... ikke se stygt på meg og tenk "tyyypisk Synøve" for det var ikke min feil. Det var sjefen som hadde sagt at jeg skulle ta den bussen. Så da satt jeg der på gol stasjon. En snill mann hjalp meg litt og hjalp meg å finne ut når den neste bussen gikk. Så var det da å sitte på dette forlatte stedet langt utti ingenmannsland. Etter det måtte jeg ta noen andre busser også som ikke koresponderte. Og til slutt endte jeg opp på Beitostølen. Der stoppet det. Det gikk rett og slett ikke flere busser den dagen og det var maaaange mil til Gjendesheim der jeg skulle. Så jeg kunne ikke akkurat bare spassere.

Så da var det bare å finne frem tommelen å haike seg innover. Etter å ha stått der i noen minutter kom det en bil forbi... mange ganger, før den stoppet ved siden av meg. Det satt to menn inni. De var som tatt ut fra en tegneserie. Eller en karikaturtegnet bonde. Stor nese, han ene kort og kraftig, han andre høy, kraftigt og hadde iøyefallende blodt hår. De het Torstein og Erik... Så typisk norske som det går ann å få. (søren.. jeg skulle spurt om å få bilde av de...) De spurte på brei bygdemåls-dialekt, om hvor jeg skulle. Jeg sa jeg skulle til Gjendesheim. Og de gav meg skyss helt inn. Selv om de ikke skulle inn selv, kjørte de meg den nesten en time lange turen.. Koonge! Veldig koselige folk.

Så var jeg der på gjendesheim. Helt mutters aleine. Men turfolk er hyggelige. Det kom en mann bort. Og vi snakka i sikkert over en time. Jeg ble plassert på sovesal 1, seng 10. Helt oppunder taket. Jeg la meg tidlig. Jeg frøs. Midt på natta voknet jeg. Da var det syykt varmt. Jeg oppdaget at jeg hadde fått en nabo. Han åpnet heldigvis vinduet. Jeg sov lite. Våknet hele tiden får å være klar når vekkerklokka ringte, sånn at jeg ikke skulle vekke hele salen. Klokken 6 fikk jeg ikke sove mer. Naboen min hadde heller ikke sovet så masse og vi snakka litt. Så bada jeg i det iiiiskaldte brevannet, før jeg spiste frokost med naboen min og vennene hans.

Også endelig kom båten som skulle ta meg til Gjendebu...

(fortsettelse følger)

På egenhånd... meg og verden

2009-07-12T00:57:00.005+02:00

Nå er neste stopp gjendebu...

Det blir spennende. Et nytt sted hvor jeg ikke kjenner en sjel. En lang reise til steder hvor jeg aldri før har satt min fot. Meg på egenhånd i den store verden. Litt distré, litt redusert rettningssans og en naturlig uflaks når det gjelder busser. En litt skremmende tanke (Spessielt siden jeg faktisk ikke kan miste en eneste buss hvis jeg vil fram!). Men jeg gleder meg veldig. Det blir bra tror jeg. Og veldig skummelt. Men jeg liker utfordringer.

Men dere kan være veldig sikker på at den første natta der oppe, ligger jeg å savner dere alle sammen veldig masse, og angrer med hele meg på dette jeg har begitt meg ut på...

Våking, forbønn, faste og alt slikt, er lov for de som føler kallet.

Det er visst ikke meldt så veldig bra vær, hvertfall den første uka... men det gjør ingenting... for jeg har fått meg nye regnklær :D trallallalla -la -la...

God sommer alle sammen! ;D

(eller som Bender ville sagt det: " So long suckers!")

Hopp hopp

2009-07-05T19:46:00.003+02:00

Etter å ha grillet meg, seilt, jogget, gått fjelltur, vært med gode gamle venner og duppet i vannet i en uke.. er det faktisk litt deilig å vende hjem. Her hjemme ventet macen, internett og mobil... pluss en haug med problemer som stor-pakking og GF.

Det er litt villt at jeg bare har 6 dager igjen (hvorav 3 av de går med på GF) i denne flotte Bergen by. Det er på grensen til litt vemodig, men når jeg tenker på alt som ligger forann meg gleder jeg meg også.

Det som er litt dumt er at det er så mange jeg ville besøkt og hengt masse med før jeg drar... og så er det så liten tid! Huffameg! *veldig dårlig samvittighet*

hmmm... det er vel sånn livet er :/

Ferie...

2009-06-26T22:36:00.002+02:00

Hva er definisjonen av ferie? Jo, det er å gjøre noe man ikke pleier. Den neste uka har jeg virkelig lagt opp til å gjøre noe jeg ikke pleier.

Jeg har ikke internett
Jeg har ikke dataen
Jeg glemte mobilen hjemme (jeg bruker mobilen som klokke)

Det vil si at jeg blir helt uten forbinnelse til omverdenen. Tid finnes ikke og jeg skal være langt ut i hutteheita, nærmere bestemt Dimelsvik, i Rosendal. Nå er jeg på en liten øy utenfor Stord kalt Halsenøy, og skal feire Renate og Espen sitt fantastiske bryllup. Stemningen og forventningene sprenger taket og sola skinner.

Jeg kjenner ferien synke inn.

Mens jeg sover...

2009-06-26T02:32:00.003+02:00

Jeg var helt utslitt. Jeg er ferdig med jobb for denne gang. Endelig hjemme igjen. Jeg sovnet på sengen i 9 tida, fullt påkledd. Da jeg våknet i 2-tida var Michael Jackson død. Han fikk hjertestans mens jeg tok meg en lur. Da jeg la meg var han fullt levende, men da jeg våknet var han død.

Så fort kan ting snu, og det får en til å tenke.

En stor takk til Michael Jackson for heroisk innsats gjennom mangfoldige kjøkkentjenester. Det ville ikke vært det samme uten!

"For Bamse fyller 50 år..."

2009-06-21T00:52:00.005+02:00

I dag bli pappa 50 år og mamma fyller også år (men det er kanskje ikke fint å si en dames alder ;)

Til Lykke med dagen. Ønsker dere alt godt uten om unger som knoll og tott (ønske misslykket). ;)

Ha en fin dag, og plutselig står jeg på døra og gir dere en klem

Hipp hurra for bamse far som er så snill og rar!

Helt ordinær

2009-06-20T01:19:00.008+02:00

" Ja, det blir 2, 22 det." Sa kassadamen til meg i dag. En veldig human måte å si prisen på forsåvidt. Men det fikk meg til å tenke. Hele livet midt spinner rundt tallet 2. Først blir jeg født 22. 2 og så blir jeg bestevenn med en som synes tallet 22 er et lykke tall, så får jeg dette kontonummer: 22220222725! Av de 11 siffrene er 8 av dem to-tall! Og for å toppe kransekaka sier kassedama at prisen er 2, 22...

Egentlig tror jeg at 2 - tallet representerer det ordinære. Alle totallene er en ny påminning om min ordinæritet. På alle eksamnene jeg har tatt i år har jeg fått 4. Fire er en veldig ordinær karakter. Ikke bra... men heller ikke dårlig. Jeg har forstått det, men jeg har ikke imponert. Jeg er helt ordinær.

Sånn er det med alt: Jeg kan tegne litt, men er ikke noe kunstner. Jeg kan turne litt, men er langt fra en turner. Jeg kan synge litt, men er ikke en sanger. Jeg klarer meg på skolen, men gjør det ikke bra. Jeg er ikke stygg, men heller ikke veldig pen. Jeg kan trikse litt med en ball, men har ikke helt kontroll. Jeg løper, men det er alltid noen som løper fortere...

Når skal man slutte å sammenligne seg? Når skal man slutte å måle seg med folk? Hvorfor ligger alltid idealet på det ekstraordinære?

Jeg liker det ordinære. Jeg liker 2 tallet.

kjøpegalskap

2009-06-16T20:44:00.003+02:00

På to dager har jeg prestert å kjøpe:

3 singletter
1 vest
2 t-skjorter
1 dongeri-skjorts
1 tights
mascara, hårspray ol.
7 par sokker
2 treningstrøyer
1 sports-bh
1 belte
2 hårbånd
busskort

Det er skummelt gøy å shoppe!

Heldigvis har mammas konto tatt litt av støyten...

The Noisettes

2009-06-14T23:24:00.003+02:00

Jeg har for tiden fått et nytt yndlingsband. The Noisettes. Et indie rock band fra London. Hu som synger... stemmen hennes... moahh!

(hu kunne foresten lett vært søstra til Niwa. Ligner drit mye).

Denne sangen er syykt fengende!

Den hadde vært gøy å ha på en eksamen den! Hadde jo tatt helt av!

Ellers syns jeg også at denne sangen er helt sinnsykt kul ( det er helt crappy lyd på denne versionen her da). Jeg klarer ikke å la være å smile når jeg hører sangen. Den er så full av energi... Hu Shingai Shoniwa som synger, har helt vill stemme! Konge!

Jeg stemmer for gøy musikk!

jaaa :D

Nå er det SommerFerie!

2009-06-14T15:08:00.014+02:00

( The Anne-Berit Move)

Foreløpig savner jeg ikke denne gjengen... sorry ass.... det er litt for deilig å være ferdig og kvitt dere:P

Men tro meg... Det kommer! ;)

Jeg og Maria har blitt spreke. (Syns vi hvertfall selv:). Siden påske har vi jogga 5 ganger i uka, i lepsøymarka. Vi har vært veldig fornøyd med at vi har klart å gjennomføre det helt frem til sommeren.

(bildene er tatt av gymlærer Øyvind Vedvik ;)

Nå har tiden kommet da vi må fortsette hver for oss. Dette har jeg grugledet meg til. På en måte blir det vanskelig å komme seg ut hver dag når det ikke er noen som står å venter på en. Men på den annen side blir det kjekt å få prøvd ut viljestyrken sin. Hvor masse klarer jeg å presse meg selv, når det ikke er noen som puster meg i nakken eller sier " kom igjen, bare opp denne bakken nå!"

I dag testet jeg det ut. Og det gikk bra. Jeg jogget faktisk lenger enn jeg noen gang har jogget. Jeg jogget fra Bønes til byen... 7. 60 km!!!! Og det var ikke så tungt. Det er faktiskt sykt mye lettere å jogge på grus/ asfalt enn i terreng. Jeg pleier jo å jogge 2,5 km å være helt pompa etterpå.

Ellers er det en helt fantastisk, befriende følelse å ha ferie! Jeg er syke meg ut ferdig med Videregående! Jeg er ferdig med skole!

Deilig!

Letting go is the hardest part ...

2009-06-12T18:25:00.012+02:00

Til minne om mine kjære Joggesko

Disse joggeskoene fikk jeg den sommeren jeg begynte på Kongshaug.

Disse skoene har jeg hoppet, lekt i og jogget mangen turer med.

Du skal lete lenge etter å finne kulere sko enn disse! Det er også vanskelig å finne mer praktiske... Du blir aldri for varm i de, siden de hard god ventilasjon, og de lukter heller aldri surt siden de tørker så fort. Jeg elsket virkelig disse skoene.

Alle sa til meg at jeg burde skaffe meg nye, men jeg gjorde det ikke, jeg syntes de jeg hadde var gode nok. Jeg var virkelig glad i skoene mine <3

Jeg tviholdt på de. Men vårt nære forhold ble noe anspent da jeg begynte å jogge i lepsøymarka. De ubarmhjertige greiner tok tak i skjønnhetshullene og rev dem opp. Jeg skjønte at de ikke trivdes og måtte skaffe meg nye.

Nå har jeg kjøpt meg nye. Skoene har sluttet fred seg i mellom og de hvite skoene mine har godtatt de brune. Veldig modent...

Nå har jeg innviet og lagt min elsk på mitt nye par. De er helt fantastiske og tåler masse. De er også veldig fotogene.

Men jeg vil aldri glemme mine hvite joggesko som som symboliserer treningen min i kongshaugperioden min. Messed up.

I dag kastet jeg dem...

Jeg og Karoline hadde 10 sek. stillhet for de etter at vi hadde kastet dem i søppla.

Det var trist.

Jeg følte det var et symbol på at min kongshaugkariere er over. Noen vil vel kanskje si endelig... men det er nå trist selv om...!

Tides onde sans for humor:

2009-06-11T18:09:00.002+02:00

Dette er vel noe av det mest ironiske jeg har sett!!!

Tro og kristendom

2009-06-10T17:14:00.019+02:00

Jeg har gått på Levende Ord fra jeg begynte i barnehagen til jeg gikk ut av 10. klasse. Hele livet så jeg på pastor Enevald som en stor mann. Jeg husker at i barnehagen og på barneskolen hadde han et slags idolstatus for meg. Jeg husker en gang han gikk gjennom barnehagegangen vår. Og så smilte han til oss. " wow... han smilte til meg", tenkte jeg og var sykt stolt. Han var en bra Guds mann, og det var nok for meg. Veldig lenge var han den lederen jeg respekterte mest.

Så ble jeg ungdom og begynte i ungdomsmiljøet LOUD. Her ble jeg kjent med Tor Håkon, ungdomspastoren. Han snakket med oss og fokuset hans var hele tiden på å nå flere ungdommer. Talene hans var enkle, men jeg ble alltid grepet og utfordret. Jeg syntes alt var bra.

Men da han plutselig sa opp stillingen sin og fikk hele menigheten til å bli snudd på hodet, ble ting litt mer innvikla. De to personene som hadde vært de trygge lederne var ikke så trygge alikevel. Han ene var korrupt og han andre bare forsvant.

Jeg jobbet masse i barnearbeidet. Etter dette krakket i menigheten var det mange som sluttet og ansvaret ble lagt på noen få personer. Jeg var med på "lillesøndag" hvor jeg var drama-, danse- og korleder. Jeg var også med som leder på søndagsskolen der jeg var barnas klatrestativ og lovsangsleder (uten band eller andre sangere til å støtte meg på)

Det var rett og slett helt fantastisk å flytte til kongshaug å komme seg bort fra alt kaoset. Etter at jeg kom hit har jeg prøvd å finne ut av alt det jeg har lært opp gjennom årene, hva var det egentlig som stemte og hva var bare bull? Jeg gjorde som noen av de andre ungdommene fra LOUD og begynte å selv sjekke ting med Bibelen og bli skeptisk til alt folk påsto. Mennesker er mennesker og feiler. Bibelen er ordet fra Gud.

Det jeg ikke likte når jeg kom til Kongshaug var at her vil alle sette et stempel på deg. Enten er du lutheraner, pinsevenn, baptist... ja, jeg husker ikke alle de kallenavnene de for forskjellig typer kristne. Men de vil hvertfall gjerne sette deg inn i en sånn bås. Hvis noen lurer på hva jeg er... så skal jeg gladlig fortelle deg ... jeg er en Jesustroende.

Hele livet har jeg bare vært en kristen, Jesu yndling og Guds favoritt. På kongshaug måtte man plutselig være noe mer enn det. Jeg ble jo fort plasert i en egen bås kalt Levende-ord-båsen da. Noe jeg forsåvidt er vant med. Jeg ble jo alltid mobba av naboungene da jeg var mindre og nå er det nesten uungår å ikke få en diskusjon når jeg sier hvilken menighet jeg er fra. Derfor var jeg veldig glad da skolen byttet navn til BKG (bergen kristne Grunnskole). Jeg leste på bt i dag at Levende Ord også skal bytte navn nå... til Credokirken. Dette tror jeg er bra. Så slipper folk å stemple en bare man sier "Levend...".

Jeg syns stempler er dumt. Hva har det vel å si om nattverden forvandles eller bare er symbolsk, om verden ble skapt for 6000 eller 6000 000 000 år siden, om du er barnedøpt eller voksendøpt. Så lenge du tror, er du jo en kristen. Jeg er både barnedøpt og voksendøpt, og om du ikke er døpt, er du jo like kristen selv om. Med en gang folk kommer med stempelet kommer også rangeringen... " Ja, det er bedre enn det". "Jeg er mer kristen enn deg"

La oss holde oss nær til Gud, så vil han holde seg nær til oss.

Sang eksamen

2009-06-10T09:23:00.002+02:00

Det værste spørsmålet jeg fikk før eksamen var: " Er du klar?"

Det værste spørsmålet jeg får nå etter at jeg er ferdig er: " Er du fornøyd?"

Det er egentlig ikke noe feil med spørsmålene... jeg bare takler dem fryktelig dårlig.

Tre skritt tilbake...

2009-06-04T22:21:00.005+02:00

Det er noen ganger jeg kommer til det punktet hvor jeg tror jeg har vunnet kontroll over meg selv. Det er jeg som bestemmer. Føttene går samme vei som jeg vil og hånden klarer å gripe ting uten at det glipper i bakken. Slik har jeg følt det en stund nå. Jeg er blitt så voksen. Jeg har lært av mine og andres feil og jeg kommer aldri til å gå i de samme fellene igjen. Hallo... jeg er jo ikke dum. Jeg vet jo hvor det fører... jeg har jo erfart det.

Det var kanskje sånn verden følte det før den første verdenskrigen brøt ut. De så på historien, da verden var yngre og folkene ikke visste bedre. De kriget og sloss som noen villmenn. Nå hadde industrialiseringen kommet. Mennesket kunne klare alt. De var nesten blitt Gud. De kunne få til alt med fabrikkene sine. De var blitt så siviliserte at det aldri mer kunne komme krig. De var så modne og visste bedre. Men så kom krigen. En krig så hensynsløs og brutal som verden aldri hadde sett maken til.

Etter 1. verdenskrig tenkte folk at dette var et feilgrep...og det skal aldri skje igjen! De var ferdig med krigingen. Det var fred, og aldri om de gadd gå gjennom det en gang til. Sykt så unødvendig! Men ikke mange år senere kommer det enda en verdenskrig... Hva skjedde? Det er ikke rart folk mister troen på mennesket!

Slik føler jeg det. Jeg er ikke så sterk som jeg tror. Jeg er en person som ikke vet å lære av sine feil. Plutselig finner jeg meg selv tre skritt tilbake. Neddi samme gjørmehull. Hva skal jeg vel nedi der etter? Sykt unødvendig! Det er slik man mister troen på seg selv. Kanskje det faktisk ikke går ann å endre på den man er? Kanskje mennesket er nødt å drite på leggen i blandt for å skjønne hvor stor Gud er?

En ting jeg lurer litt på...

Lærer man mest av å feile, eller av å klare å ungå feilene?

Når man feiler gjør man jo bare samme feilen flere ganger uansett!

Synøve snakker ut om sine studieteknikker til eksamen...

2009-06-03T15:31:00.011+02:00

De 8 fasene til en vellykket(?) eksamen...

Først har du morro fasen der jeg vet at det er mange dager/timer til eksamen kommer. Jeg leser litt for gøy og syns det er interessant.
Så kommer fornektelsesfasen. Dette kommer dagen før, og her begynner jeg å bli dritt lei, samtidig som at presset øker ettersom tiden går. Da gjør jeg alt mulig annet enn å lese og forteller meg selv at jeg ikke har eksamen i morgen.
Så kommer opplysningsfasen. Da jeg finner ut at sånn er livet og eksamen er et faktum.
Så kommer unyttig-vrøvle-fasen. Her prøver jeg for harde livet å lese. Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å dø om dette ikke går bra, og selv om klarer jeg ikke tilegne meg et ord. Denne fasen leder fort til neste...
Klagefasen. Da sier jeg til alle jeg kommer over hvor forferdelig jeg har det og leiter etter all den trøsten jeg kan hente.
Når jeg skjønner at folk er lei av å høre på meg, kommer dødsfasen. Det er her jeg finner meg selv gråtende på gulvet. Alt er håpløshet og jeg ligger der å later som jeg er en død hund, som ikke møter slike utfordrende problemer. ( her ville vel Dagfinn Lyngbø bedt meg finne frem Bjørn Eidsvåg plata mi! )
Og så... seint, men aldri for seint... kommer tilegnings fasen. Det er da jeg finner ut av at jeg trenger hjelp fra noen som er smartere en meg. Det er her jeg lærer meg alt som er verdt å lære.
Og så sist men ikke minst... innspurtsfasen. Dette er den mest effektive halvtimen. Det er halvtimen før eksamen begynner. Her skriver jeg ned alt jeg ikke orket å skrive natten før.

Og så er det bare å få det ned på word dokumentet og stå på eksamen!

Når du er deg sjølv...

2009-06-01T11:13:00.006+02:00

Når eg er meg sjølv, aleine på romme mitt, er eg som ein strek som går i sikksakk. Ein slik svart-gul strek som kjem når du lukkar auga og trykker på dei med fingrane. Eg fyk gjennom mørket. Eg svever i ei verd der eg er det einaste ljoset. Eg har ingen spesifikk form. Eg er som solstrålar. Alt fungerer fordi eg er til. Mora mi blei til for at ho skulle føde meg og vennane mine blei til for at eg ikkje skulle kjede meg. Hele verda blei til, berre for at eg skulle bli født 22. Februar, 1990.

Men sjølv om heile universet spinner rundt på min litlefinger, og eg er den heldigaste personen som eksisterer, veit eg ikkje kven eg er. Eg prøvar febrilsk å finne meg sjølv. Kven er eigentleg denne blonde jenta som blei født på rikshospitalet for 19 år sida? Dette synes kanskje som eit mikroskopisk problem når man ser det i den store verdssamanhengen, men i mine auge er det eit globalt problem. Det er jo heile verda mi som står i fare. Eg, det svart-gule ljoset, fyk hit og dit og leiter etter kva det vil sei å vere meg. Å ikkje vite kven eg er, kan nesten samanliknas med å ha allzheimer. Plutseleg står eg der og lurer på kor eg er. Kvifor gjekk eg hit, kvifor gjer eg ting slik, kvifor reagerte eg på denne måten. Det einaste eg veit om meg sjølve er mitt eige namn og min eigen alder. Folk som treff meg tenkar: ” ja, det var ei koselig jente”. Eg blir fryktelig nysgjerrig. Kvifor synes du eg er koselig? Kven er det du ser? Kanskje det er difor eg likar å bli kjent med nye folk. Dei ser meg på ein ny måte. Kanskje det gir eit håp om å finne ein ny brikke i det store puslespelet Meg.

Når du er deg sjølv har kanskje du og det sånn? Kanskje du er din eigen, svart-gule strek som fyk rundt i din eigen verd, på jakt etter å finne deg sjølv. Eller kanskje du ikkje er det? Det kan vere at ikkje alle er som meg. Eg blir like overraska kvar gong eg oppdagar at folk ikkje alltid tenkar som meg, at det er andre verder utanfor min.

For to veker sia sto eg på eit busstopp. Plutseleg kom ein mann å stilte seg rett attmed meg. Eg skvatt litt og blei ganske redd. Han spurde meg om eg hadde hatt ein fin dag. Eg svarte at det hadde eg. Han snakka engelsk med afrikansk aksent. Han fortalte at han var frå Sør-Afrika. Han så snill ut, men det einaste eg kunne tenke på var at han var ein ukjend mann som sto litt for nærme. Så spurte han meg ” do you wanna be my friend?”. Eg vart forskrekka og sa at eg ikkje hadde lyst til å vere venen hans. Han blei lei seg. Det såg eg. Han gav seg ikkje og spurte om det var fordi han var svart. Han sa at det var berre som venar. Vi kunne drikke kaffi saman ein gong i blant og sende sms. Eg snakka meg frå det og kom meg unna.
I ettertida har eg hatt dårlig samvit. Tenk om han akkurat var komen til Noreg og at han ikkje hadde nokon venar. Kanskje det er ein del av kulturen deira å bli kjend med nye folk og snakke med framande på busstopp. Eg kunne jo i det minste vært litt meir hyggeleg. Men i verda mi var han ein ekkel mann som eg måtte flykte frå. Korleis han tenkte var uvesentleg, for i mi verd tenkar alle som meg.

Mitt korte liv har no lært meg at det finnes andre verder og at ikkje alle tenkar som meg. No når eg lukkar auga og trykkar på dei med fingeren, ser eg mange svart-gule strekar. Det er så mange folk eg snakkar med som er på leiting etter seg sjølv. Kanskje eg må lære å forstå di verd, for å forstå mi eige? Når eg er meg sjølv saman med deg, seier jo det mykje om kven eg er. Eg kan sjå korleis eg er mot deg, korleis eg snakkar til deg og korleis eg tenkar om deg. I mitt hovudet er eg ein god person, ein som folk kan stole på og ein som bryr seg. Er dette røyndomen, er det slik eg er utafor mi verd? Når man ser det på denne måten trur eg at det å finne seg sjølv får ein heilt ny tyding. Det handlar ikkje om å finne seg, men å definere seg sjølv. Ved å være med andre lærer man noko om handlingane sine og kva slags verknader desse får. Når man har lært seg dette, går det ann å prøve å definere si eige røyndom, å trene seg på å vere og handle deretter.

Om bobla eg ser den verkelege verda gjennom nokon gong vil sprekke veit eg ikkje, men når eg er meg sjølv, vil eg vere som eit hjarte som dunkar på ein synleg måte. Eg vil ikkje vere den egosentriske, svart –gule streken, som fyk hit og dit. Eg vil lære meir om deg... Så no må eg finne ut: Korleis er du når du er deg sjølv?

(og drit i å rette på nynorsken min... jeg vet jeg suger :)

Mitt liv er andres liv

2009-05-20T13:06:00.013+02:00

(Synøve Solvang)

Når jeg tenker på hva jeg vil bli, ender jeg som regel opp med nada. Jeg har gjennom alle år eliminert de tingene jeg ikke vil gjøre. Og bare for å ende opp med noe og demonstrere min håpløshet ender jeg som regel opp med kassedame på Rimi. Det er ingenting jeg vil. Det er ingenting som frister. Det er noen blaff her og der med spontane ønsker, men når jeg får tenkt litt lenger begynner jeg å tvile igjen. Jeg ser ikke meningen med det. Takktikken jeg har kjørt fram til nå er at jeg prøver å utvikle de områdene der interessen er størst. Det kan jo ikke skade. Uansette om jeg bruker det i jobb eller hobby er det noe jeg vil få glede av. Men jeg håper også at andre vil få glede av det

I historie timen i går, tok jeg meg i å være stolt. Jeg var stolt over å være norsk, ha blondt hår, blå øyne og være øverst på den sosiale rangstigen. I et øyeblikk var jeg rasistisk. Masseproduserte kinesere, myldrene gatebarn uten framtid, slum der folk bare lever for å holde seg i live. De mistet ansiktene. De var ikke verd så mye. De var ikke så gode. Hvorfor er de i det hele tatt til?

Men så fikk de personlighet og øyne. De fikk tanker og følelser. Og hele bilde ble snudd.

Det er jo bare en tilfeldighet at jeg ikke er en av de. Hvorfor ble jeg født i Norge? Hvorfor har jeg det bra? Hvorfor fikk jeg alt håpet og hele framtiden?

I dag så jeg barna. De satt på gata å sniffet lim. De hadde ikke sko og lå på pappesker. De jeg i går så på som uverdige mennesker ble nok en gang alt i mine øyne.

Jeg vet ikke om dette fører meg noe som helst nærmere svaret på hva jeg skal gjøre med livet... utenom det at mitt liv skal dreie seg om andre sine liv.

Min framtid er din framtid lissm;)

Russ 09

2009-05-18T14:13:00.007+02:00

Russeknuter jeg har tatt:

Bade før første mai
Våken i 24 timer
Vannkrig
Spise 6 bamsemoms på 1 min
Sitte under pulten i en skoletime
1 pose knott i munnen på en gang
Prøve å få et blad til å sveve i 15 min.
Sitte i et tre i 1 time før skolestart
Være edru hele russetiden
Være på skolen hver dag i russetida
Binde en lærer til flaggstangen og danse krigsdans rundt
Bade naken
sitte med fingeren i øret en hel skoletime
5 kroning i utringning til en
Overnatte i skolegården
Løpe naken over brua
Stå på et bord i kantinen og lese en kjærlighetserklæring høyt til russestyremedlem
12 kokosboller på en skoletime uten å drikke
Ringe på til noen og synge "Det lille lys jeg har " med demonstrasjon.
Kysse en lærer
Ha to tamponger i munnen og drikke en halv liter vann
Heise russedrakten opp i en flaggstang og løpe ti runder rundt i undertøyet.
Spise et halvt russekort
Signatur fra russepresidenten på puppen
En hel Hubba-bubba pakke i munnen en skoletime
Bli sminket av en russ av motsatt kjønn og gå med sminken en hel skoledag
Delta på minst en ”terroraksjon” i russetiden
Gå med russebuksa feil vei (med smekken bak) en hel skoledag
Stå med en plakat som sier; ”Tut og vi danser”, i en rundkjøring, hvis de tuter, dans (stå der i minst 20 minutter)
Kjøre 5 runder i en rundkjøring (tut hvis nødvendig), unngå rushtid.
Guidet tur med buss igjennom 5 holdeplasser med stor innlevelse.
Spør en bussjåfør om denne bussen går til himmelen.

Russepuss

2009-05-07T17:19:00.008+02:00

Min natt besto av:

kl 02:00 Felles Vekking av 1. klasse: fanfare, hyl, sparking i dører, melodika, ropert og russefløyter.

kl. 03:00 Jentenes Vekking av 1. Klasse: vårofferet 2. sats, banking på døra i takt til musikken, hyl, skrik og fløyter

kl. 04:00 Guttenes vekking av 1. klasse: Black metal musikk, symbaler, banking på dørene, fløyter og brøl.

kl. 05:00 Final vekking av 1. klasse: Black metal, symbaler, banking på dørene, fløyte, skrik, brøl.

Mellom dette satt vi nattevakt på internatet og sørget for ro og orden slik at folk fikk sovne til neste vekking ;)

Uten om dette så jeg også to filmer og kl. 06. 15 ringte vekkerklokka mi og sa at det var akkurat et døgn siden jeg sto opp. Min første ofisielle døgning. Så fikk jeg sove 1 time før det var opp på skolen til nyere historie, direksjon og FIRE timer norsk!

(GENIALT bilde av Gunnar... zoom inn på ansiktsuttrykket hans!)

I friminuttet tok vi Gunnar, bant han til en flagstanga og dansa krigsdans rundt han:D

Så med bare en timers søvn siste 1 1/2 døgnet sliter jeg med å holde øyelokkene åpne. Men jeg tenker jeg venter med å legge meg hvertfall til klokka er 20:00 !!

Direksjonstentamen...

2009-05-06T14:41:00.005+02:00

Du skulle kanskje trodd at direksjonstentamen er piece of cake. Man sitter jo for det meste bare å synger mens de andre dirigerer. Men det er sinnsykt tungt! Du står/ sitter på kanten av stolen, i 6 timer og skal gi max innsats på hver sang. Man vil jo ikke synge dårlig på klassekamerater sin prøve.

Det er tungt å synge. Ikke bare fordi du må bruke støtten i magen og må stå å være engasjert i veldig mange timer i strekk. Men også fordi stemmen er en muskel. Når dagen er over har plutselig alle kommet i stemmeskifte eller høres ut som at man er på gråten. Jeg har litt problemer der... siden jeg til vanlig snakker i et mørkt leie. Etter sånne dager kommer jeg omtrent ikke ned på mitt normale stemmeleie.

Jeg tror dette er "Guds sønn" sin skyld. Den sangen tar livet av meg. Hvis man kjører pianissimo på denne og i et litt for sakte tempo vil jeg si den er umennesklig. Den ligger 3 hakk lysere enn der det er komfortabelt. Den har stor ambitus for å si det sånn og er såpass teknisk avansert at man må konsentrere seg for at hver tone skal treffe.

Tentamen er også mentalt forstyrrende. Etter å ha hørt/ sunget en sang opp til 30 ganger i løpet av en dag er den ganske oppbrukt. Jeg har også avslørt en forferdelig uvane jeg har. Hver gang jeg skal synge lyse toner strammer jeg kjeven. Noe både hindrer meg i å komme opp på tonen og som er slitsomt. Sånn som nå... Jeg lurer på om jeg klarer å tygge mat i dag. Jeg er så sliten, jeg trenger ikke lukke munnen for å kjenne det. Den siste sangen vi sang var nesten uutholdelig. Jeg tror jeg fikk melkesyre i kjeven. Det var nesten som å løpe opp en bratt bakke. Man må liksom si til seg selv... litt til nå... bare rett opp denne bakken - litt til nå... bare et vers til.

Det skulle gått an å ta ut kjeven... det hadde vært digg nå!

Haha.. Jeg ler!

2009-05-05T23:01:00.005+02:00

Kanskje det er noe med det at det er makt i ord. Men den tunga er nesten helt bra igjen i dag... så derfor kom beinhinnebetennelsen sterkt tilbake og jeg fikk en flått.

Heldigvis kom Maria meg til unsettning og røsket den ut. Den levde til og med etterpå... den usle blodsugeren! Nå føler jeg at det kryper over hele meg. Sånn går det når man jogger i skævven ;)

This is me!

2009-05-04T12:20:00.009+02:00

Du kan kaller meg uheldig, klomsete, hypokonder.... men dette er for real!

Det beynte etter jul med små skrubsår og blåmerker som alltid kom når det forige var i ferd med å gro. Så kom brannsåret på kneet, som jeg selvfølgelig slo opp rett før det begynte å bli bedre. Når dette var i ferd med å gro kom jo mitt berømte svev. Jeg sovnet/besvimte (vet ikke helt hva det var) i en trapp. Jeg var så slapp at jeg ikke tok meg for en gang. *Med hele meg ... smash på kneet* ...digg... delvis på delvis under brannsåret.

Og så kommer vi til de mer indre skadene for når dette hadde grodd sånn ca. fikk jeg ett eller annet i knærne som legen kalte hevelse under kneskollen eller no sånt. Det har jeg hatt i 2 månder nå og nå er det nesten borte. Det er bare klikkingen i knærne som er igjen. Noe som kanskje er kommet for å bli.

Men når dette begynte å gå over, fikk jeg selfølgelig beinhinnebetennelsen tilbake som jeg har hatt en del ganger før. Men etter å ha jogget i skogen en stund har det begynt å gå over.

Og i dag... skjedde det igjen. Ball i hode - tunga mellom tenna - og bit hardt sammen! Og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg ikke liker smaken av blod.

Da jeg sto der å følte at jeg hadde bitt av meg halve tungen tenkte jeg... jaja... det er sånt som skjer. Det er livet. Ting skjer. Det burde vært litt mer et sjokk... akkurat som da jeg fant en av klassevenninene mine halveis bevistløs på gulvet i dag. Dette er uforutsigbare ting som skjer og som indikerer at livet er full av overraskelser

Men jeg syntes ikke det var rart at den harde ballen skulle treffe meg. Nesten som at jeg bare hadde ventet på at noe skulle skje. Jeg var jo nesten helt frisk! Jeg syntes ikke det var rart, det er blitt mer en vane.

Og det er greit. Det eneste jeg klager på er... hvorfor tunga? Den er i munnen og der gror sår veldig fort... det vil si at det ikke blir så lenge til neste gang....

(Akkurat nå hører jeg på Jason Mraz som synger "of course i didn´t know that it would happen to me."... Men jeg visste det :)

Run, run, run!!

2009-05-01T12:34:00.008+02:00

Man hører hele tida at man skal øke treningsmengden etterhvert som man kommer i bedre form. Da pleide jeg alltid å tenke...

"Jeg kan nå trene, men jeg tviler på at jeg noen ganger kommer i bedre form. Jeg kan ALDRI klare å løpe denne bakken raskere/ så mange armhevninger/ løpe så og så langt. Og jeg vil aldri komme der at jeg faktisk sitter inne og lengter etter en joggetur!"

Og nå sitter jeg her helt sjokka over meg selv. Jeg har bare jogga i 2 1/2 uke og jeg merker stor framgang. Det som jeg ble helt utslitt av for bare to uker siden går helt fint nå. Og de to siste dagene har jeg faktisk sittet inne og bare lengtet etter å jogge i lepsøymarka. Nå har jeg akkurat vært på en joggetur, og jeg kjenner dyp skuffelse over at jeg egentlig (...!!) ikke skal jogge før på mandag igjen!

En annen ting som er fryktelig spennende er NIKE+. Det er sånn joggeting som viser hvor mye du jogger, hvor fort og du kan se din egen framgang. Jeg har satt meg et mål på 20 joggeturer på 4 uker.. altså 5 i uka. Og jeg kjenner en tilfredstillende glede hver gang jeg kommer en søyle nærmere målet.

Jeg er fan av små gleder og mener det er noe av det som gjør livet verd å leve! Jeg er også veldig fan av Maria =)

O du store glede

2009-04-28T22:26:00.003+02:00

Jeg traff en mann i dag. Vi snakket sammen. Etter 5 minutter sa han at jeg hadde fått jobben på en av norges flotteste turhytter som ligger i Jotunheimen. Vi fortsatte å snakke. Vi gikk forbi fisketorget. Han fortalte meg at det var 300 stykker som hadde søkt på jobben, men siden han skulle til Bergen var det jeg som fikk intevju. Jeg tenkte dette var mer enn bare flaks. Akkurat slik som jeg tenkte da jeg kom inn på kongshaug dagen før skolestart. Og plutselig tenkte jeg.... wow... livet mitt er faktisk perfekt. Akkurat slik som det er i dag. Jeg trenger ikke bekymre meg for morgendagen. Det er en som passer på å fikse tingene. Kanskje det ikke går like fort som jeg håper på... men wow... det skjer. Og alltid de beste løsningene.

Og akkurat nå er jeg fornøyd, jeg har det bra! Jeg er i sluttfasen av mitt kongshaug liv og merker at det er flere og flere ting som kan strykes av listen og som aldri skal gjøres igjen. Som historietentamen!

Jeg jogger og kjenner at jeg nyter livet. Jeg kjenner svetten renne og liker det. Fuglene synger for meg hver morgen og skoledagen kommer aldri som et sjokk. Jeg sjokkerer den!

Life is good and so full of joy and happiness. You say you haven´t found your happiness?! you just have to look for it in the right ways and the right place. Be patience and you will find it! (sitat: Synøve;)

Lykkelege smil frå §

Vårglede

2009-04-27T19:49:00.010+02:00

( en stor takk til de veldig fotogene modellene Runa & Jorunn! Det er så kjekt å ta bilde av slike naturtalent!:)

Mondestrunken

2009-04-21T21:58:00.004+02:00

Nå har jeg hatt" Moondrunk" av Schönberg, på repeat i noen timer. En sang som er atonal og med sprechgesangen! Jeg husker første gang jeg hørte denne sangen i timen. Jeg husker jeg ble kvalm, jeg syntes det var så forferdelig. Det fikk det stakkars gehøret mitt til å vri seg i smerte...

Burde jeg bli bekymret når jeg nå har kommet til det punktet at jeg syns at det er helt ok og faktisk litt kult med ekspresjonistisk musikk?

Dear diary, it´s me Sanna Beach

2009-04-21T12:01:00.013+02:00

Today has been a really eventful day. In the morning i went jogging with my BFF, May. It was a really great workout! I could almost feel the fat burn. I took a shower (of course) and used a long time deciding what to wear. I ended up with this:
Anyway... When I was going to school this morning it was like a total disaster... Because I had no purse. Luckily I got to borrow one from Heather. She had all this low - priced and ugly purses, but I was really glad she had one normal. After the class I got one of the looser from the east-cost gang to carry my books to my room. I think his name was Arne or something.. you know... what ever!

So.... me and May went out... to get some color from the sun and attention from the boys that was hanging outside. They´re really cool and so rich!

But as we sat there, there was this total music freak, who came and started to talk to us. I couldn´t stand it. It´s like social suicide to talk to someone like that. I just walked inside and waited till she had left. I can´t understand why she´s even trying to get contact with us. Except that point that we are like the coolest people at school and everybody want to be with us. But she is just embarrassing us and her self.

when it was time for lunch, we was sitting at the hot peoples table. Me and May ate a salad. We have diet where we don´t eat anything except for this salad my doctor say I have to eat. It tasted really good tough. But it was really sickening to see all the people that was eating pizza. Man....!! Don´t they think about how many carbs there is in one slice? Many of the hot people was eating too... but I know they´re just barking it up afterwards or taking a surgery... So its okay... cool you know.

this is May my BFF <3

After me and May had ate for a while we got really thirsty. Luckily Andy was nearby, so he got me some water. It´s great to have Andy... he always do what you tell him to do. It´s so easy to use him. I wonder what normal boring people do when they are thirsty... maybe they actually have to get the water for them selves :/ poor unpopular people ;)

Another thing that was funny was the fight between the east cost and the west cost. They looked like total losers.

speaking of losers: ...(say no more!)
I want to end with a really great pic of Me. It´s me on a bike looking really good

... Later

Kissez and hugz <3

Reiseskildring fra Afrika

2009-04-18T18:44:00.002+02:00

Førsteinntrykket mitt av Afrika var noe blandet. Afrika var et sted jeg bare hadde hørt historier om. Alle de ville dyra, de vidstrakte savannene, jungelen, sola, ekvator, afrikanske stammer, utsultede mennesker osv. Jeg har jo også sett det på TV og fått en liten idé om hvordan det er der gjennom "Løvenes konge". Altså, jeg hadde ingen anelse om hva jeg gikk til. Det første som møtte meg da jeg landet på flyplassen, Entebbe, i Uganda, var varmen. Klokka var bare 8 - 9 på morgenen, men sola sto høyt på himmelen allerede. Første impuls var å løp ut i sola og bretta opp så mye vi kunne. Noe som gjorde at vi fikk mange rare blikk fra afrikanerne som helst ville oppholdt seg i skyggen om de kunne og prøvde å dekke seg til for å beskytte seg mot sola.

Det sto en afrikaner og ventet på oss. Og aldri har jeg sett en mann svette så mye. Hele han rant og det så ut som han hadde spasert en tur i en kraftig regnbyge. Men han brydde seg ikke noe med det. Han rakte frem den våte hånda og smilte bredt til oss og vi hilste alle høflig. Han het Didrik og skulle kjøre oss gjennom Uganda til Tanzania. Dette var en syv timer lang kjøretur. Alle ti satt stuet inn i en bil sammen med bagasjen, hvor vi ble most fra side til side på de tidvis veldig dårlige veiene. Men det var spennende å se ut vinduet på den nye kulturen som ble vist i fortfilm foran øynene mine. De dårlige husene, humpete og støvete veier, små barn som gjetet svære kyr med enorme horn, og arbeidere som søkte tilflukt i skyggen. Og nesten alle som gikk på gaten hadde en sykkel eller motorsykkel. På motorsykkelen satt det ofte en hel familie... mor, far og 3 barn – stablet på sykkelen og ut i den ville trafikken. Hadde dette skjedd i Norge ville det blitt en førstesidesak i BT og alle som så den ville ha ristet på hodet over de uansvarlige foreldre som finnes i denne syke verden. Men her i Afrika var dette vanlig, noe som var en prøvelse for nervene mine.

Sykkel var et transportmiddel som kunne få med seg ALT. De var ofte så overlesset med bananer eller ved, at jeg ble stående å lure på hvordan i all verden de hadde klart å få stablet og bundet det fast. Jeg fikk også sett noen ekstreme tilfeller. Som en som fraktet med seg en dobbeltseng på bagasjebrettet, og en annen som hadde bundet fast bruskasser som ravet minst 2 meter opp i lufta bak han. Selv om dette så helt absurd ut for oss, syklet de bortover uten problemer. Det var utrolig gøy å se oppfinnsomheten deres. Sykkelen fungerte plutselig som både lastebil, flyttebil, drosje og alt annet som man ellers skulle trenge den til.

Da vi var kommet inn i Tanzania og begynte å nærme oss Ruhija, skolen vi skulle bo på, ble veiene alvorlig dårlige. Vi måtte kjøre slalåm mellom de store hullene i veien, som noen ganger var en halvmeter dype. Om det kom noen sykler eller forbipasserende, satte han opp farten enda mer og lå på hornet. Det ble fort mørkt her ved ekvator og Didrik ville ikke kjøre hjem igjen i mørket på disse veiene. Så vi kom oss fram litt mørbanka, men heldigvis hel. Afrikanerne sto klar for å ønske oss velkommen. Lyden av trommene nådde oss lenge før vi så dem. Men da vi kjørte inn på plassen var det et gledelig syn. De vrimlet rundt oss, sang sanger og gav oss klemmer. Selv om dette var veldig koselig, var dette litt problematisk. Allerede ved første steg ut av bilen merker vi kulturforskjellene. De klemte oss, men klemmene var ikke ordentlige. De la ikke kinnet helt inntil. Så når vi tok de inn i en god omfavnelse rykket de litt tilbake. Og når vi skulle hilse på de nye vi ikke hadde møtt før måtte vi ha tre håndtrykk og ikke bare ett. Etter at sangen stilnet var det mange ivrige hender som ville hjelpe oss med bagasjen.

På internatet så det litt ut som et fengsel. Gangene var grå murvegger og forann vinduene var det netting og gitter, for å hindre dyr å insekt å komme inn. Men jeg tenkte ikke så masse på dette. Jeg måtte sånn på do. Jeg fikk helt sjokk da jeg kom inn på det de kalte doen. Det var bare et hull i bakken og det var ikke noe annet lys der enn lyset fra vinduet.

Jeg fikk sove på rom med en veldig koselig og livlig afrikaner som het Alfoncina. Hun viste meg et skap på rommet sitt som var helt tomt. Der kunne jeg legge fra meg tingene mine. Hadde dette vært i Norge hadde en jente aldri hatt et helt skap ledig. Men den ubarmhjertige sannheten var at da jeg hadde pakket ut de få tingene jeg nøye hadde utvalgt til turen, hadde jeg mer enn alle hennes eiendeler til sammen! Dette var flaut og fikk meg virkelig til å tenke.

Stjernehimmel i Afrika er noe som uten tvil bør oppleves! Jo mer man ser jo flere stjerner får man øye på. Det var rart å se på det motsatte stjernebildene og månen som hang feil vei. Lyden fra gresshopper og noe annet jeg ikke helt viste hva var, omringet meg. Det var også en sterk lukt av en blomst jeg ikke kunne navnet på som hang i luften. Det var så mange nye inntrykk. Jeg hadde gått to dager med bare et par timers søvn og jeg var helt utslitt. Jeg kjente hjemlengselen gnage da jeg la meg i den harde sengen med myggneting over, med en fremmed afrikaner i sengen ved siden av. Jeg husker jeg lukket øynene og lurte på hvordan noen kan bo sånn som dette.

( Why look at the camera when you can look at det stars?)

Nå lurer jeg ikke på det lenger. Nå som jeg har bodd med disse fantastiske folkene en uke. Selv om de ikke har så masse materielt sett, har de så mye energi og livsglede. Afrikanere er ikke lenger bare afrikanere, men de er venner med ansikt og navn. De er venner som jeg har ledd meg halvt i hjel med og venner jeg har grått over å måtte forlate. De er blitt venner som jeg vil holde kontakt med og aldri glemme. Problemstillingen min er ikke lenger hvordan noen kan bo her, men hvordan det går an å forlate et paradis som dette!

Bøkebladet Pelle

2009-04-17T18:36:00.005+02:00

Bøkebladet Pelle har ikke helt skjønt meningen med livet sitt. Han klarer ikke helt å forstå det at når det er høst skal han slippe taket. At det er forutbestemt at han skal la seg dale mot bakken, for så å bli kastet med vinden på en grensesprengende ferd gjennom hager, over veier og gjerder. Han ville ikke tenke tanken på at når han da har ligget i en fremmed hage noen lange måneder skal han bli raket sammen med en haug andre fra hans ætt, og noen som er av andre etnisiteter ( som bjørk og osp) og derreter bli til jord. Kald svart jord som meitemarken elter rundt. Nei det er mye tryggere å klamre seg til moderbøk.

Men etterhvert skjønner han at noe er galt. Alle andre trær står tomme for blader. Alle har de turt å kaste seg ut i det utsvevende livet. Alle utenom ham og noen av de pinglete lillebrødrene hans. Vinden river og drar i ham. Den brune og tørre kroppen hans knitrer og Pelle er redd han skal bli knust av den irriterte og utolmodige vindens ånde. Han vil så gjerne leke i mellom de harde haglkulene. Men Pelle holder fast, selv når snøens kalde teppe legger seg rundt skuldrene hans. Han bestemer seg for å flykte fra sine problemer og går inn i en dyp søvn.

Pelle våkner av at solen pirker han på den sprukne magen. Han ser forundret rundt seg. Gresset er friskt og grønt og han syns han skimter noen vakre hvite blomster under den store eika. Endelig dette er slik han husket det fra sine ungdomsdager da han første gang stakk hodet ut av skuddet sitt. Nå skal alt tilbake til det normale. Men så plutselig skvetter han til. Det er et nytt skudd bare noen få stilklengder fra han. Det er et nytt lite bøkeblad som strever med å folde seg ut. Det kaver og sliter og strekker seg etter sola for å få energi nok. Det vil nok enda ta noen uker før den vesle krabaten vinner denne kampen.

Det går opp for Pelle at han er på feil sted. Dette er ikke hans liv og ikke hans brødre. Alt vil ikke bli som før. Alt har sin tid. Han er nødt å farlate modertre nå og ikke ødelegge treets prakt med sine stive lemmer og vissne farge. Han sender en siste takk gjennom greinen, før han slipper taket på det trygge holdepunktet.

Pelle daler mot jorden og lander bløt i gresset. Og vips så har vinden tatt tak i kroppen hans og han svever opp i lufta. Han flyr opp høyere en modertre. Han oppdager til sin forundring at det er kjekt å sveve over vann og se vidstrakte enger. Han liker det! Vinden flyr han trygt til en takrenne som er lun og varm. Solen varmer. Og til sin glede er det en gjeng med glade rogneblader her. De ler og ønser ham hjertlig velkommen.

Han nyter den nye tilværelsen og er glad for at han turte å slippe taket på den trygge greina.

How can we not have time?

2009-04-16T18:18:00.003+02:00

Mange stresser. De synes det er masse å gjøre siden vi har en norskprøve i morgen. Jeg begynner selv å tenke at jeg ikke har nok tid. Hele 2. - og 3.-klasse pensum i litteraturhistorie er litt i meste laget. Jo mer man ser på problemet jo større blir det. det vokser og vokser. Jeg tenker at det går virkelig dårlig med meg om jeg driter meg ut på denne prøven. Jeg burde nok sitte hele dagen og hele natten og enda ha litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har øvd nok.

Og jeg som ville gå en tur på butikken, gå på møtet, og legge meg tidlig siden jeg er så trøtt. Jeg hadde så lyst til å leve litt, nyte våren. Men jeg har ikke tid. For hele livet mitt svirrer rundt denne prøven. Dette er liv eller død!

Kyle xy er yndlingsserien min. Jeg elsker tankengangen til Kyle. Barnslig, naiv, men samtidig veldig relevant og rett... bare sett fra et litt anderledes perspektiv. Kyle er en super smart gutt, men han husker ikke noen av hvem han er eller hvor han kommer fra. Så han må lære alt fra bunn. Kyle observerer familien Traiger og gjør seg mange tanker om livet til disse menneskene som han ikke helt forstår seg på.

- Kyle´s toughts: " Those numbers again. They planed every thing around them. The numbers represented time, which they never seemed to have enought of."

- Nicole asks Lory: No breakfast?"

- Lory : " No time"

- Kyle´s thoughts: " How could she not have any? it seemed to be all they talked about."

Her syns jeg han har et utrolig bra poeng! Hvordan kan vi ikke ha tid? Tid er alt vi har. Alt er tid. Vi har tid hele livet. Hva er det vi stresser med?

Jeg hører en stemme utenfor min egen tankerekke. Den er svak. Bare en dure lyd i det fjerne. Søvndyssende. Det er visst læreren. Hun sier visst noe viktig informasjon om eksamen. Jeg kjenner at jeg bryr meg, men jeg får ikke tak i ordene som blir sagt. De fester seg ikke lenge nok til at de gir mening. Og jeg lurer på hvordan det ville vært å være inni hode til en som var velsignet med litt mer konsentrasjon en meg.

Kom i form med et smil om munnen

2009-04-14T23:04:00.002+02:00

Maria er mitt svar på et nytt og bedre liv. Sammen er vi sterkere. Nå er det opp hver morgen og trene og med Maria som min støttespiller går nok det veldig bra =)

Hvem sa at gullfisken ikke har minne?

2009-04-13T23:20:00.009+02:00

Enten er myten om at gullfisken ikke har mer enn 5 sekuns minne

bare tull, eller så er våre gullfisker utrolig glupe. Det kan jo komme

av at de bor i hus med så mange kloke folk?! Eller kanskje det er på

grunn av det grønne vannet som nesten aldri blir byttet ut.

Uansett ...

Gullfskene våres vet veldig godt når det kommer et menneske.

De vet også veldig godt hva som ofte kommer når mennesket kommer.

Nemmlig mat!

Gullfiskene svømmer opp til overflaten og gaper og slår med halen

for å få oppmerksomhet i håp om at vi vil forbarme oss over de.

Dette funker veldig ofte og gjør at vi ikke glemmer de.

Noe som redder de fra å sulte ihjel...

(som nesten har skjedd med visse andre dyr vi har hatt)

Konklusjon:

Gullfisk er smarte fisk!

Fornøyd =)

2009-04-06T09:46:00.004+02:00

Jeg har lenge hatt lyst til å designe min egen blogg. Men på blogspotten har jeg alldri funnet det rette stedet hvor jeg kan utfolde meg. Men i går fant jeg ut at man kan gå inn å redigere blogmalen. Det eneste problemet var at jeg ikke kunne lese de HTML kryptiske kodene. Men nå er det åpenbart en ny verden for meg. Etter å ha sittet å lest ut og inn på disse rare bokstavene og tegnene i noen timer begynte jeg å skjønne litt... Og dette er altså resultatet. Nye farger, nye bredder...

type="color" default="#6a9718" value="#6C82B5">

Det kan nok hende siden forandrer seg litt igjen. Fordi dette var veldig gøy og jeg vil lære mer! Kjekt å være litt nerd ;)

klikk klikk

2009-04-01T22:56:00.000+02:00

Jeg som har irritert meg over at Runa knekker tærne. Jeg som krymper meg når Nils knekker nakken og får frysninger når Britt linn knekker over alt. Jeg som slår Jonas hver gang han knekker fingrene.

Hva skal jeg nå gjøre med meg selv? Hver gang jeg bøyer meg knaker det i knærne. Når jeg sykler på trimsykkelen hører jeg den jevne : "klikk - klikkklikk, klikk - klikkklikk". Selv om jeg setter på musikk kjenner jeg hvordan det er ett eller annet galt inni der. Jeg irriterer meg, krymper meg, får frysninger og så slår jeg meg selv. Jeg takler ikke knekking!

De brennende, ubesvarte spørsmål:

2009-03-27T16:46:00.002+01:00

Hva kan jeg gjøre

når skaden er skjedd?

Hvorfor sa jeg ingenting?

Hvorfor var jeg redd?

Hvorfor må jeg feile

når jeg vet hvor veien går?

Kan jeg ikke stoppe

før jeg planter dype sår?

Hvorfor blir jeg revet med?

det såret mer enn jeg tror.

Når stoppet jeg å følge

sosiale antenners ord?

Jeg vil slutte å si hei til folk

slik at jeg aldri mer igjen

Blir kjent med en for så å

svikte nok en venn.

Hvorfor er ikke vennskap, vennskap,

når alt kommer til alt?

Hvorfor nektet jeg å se det?

Var det på dette jeg falt?

Jeg lar samvittigheten gnage

og rive i min kropp.

For fins det noen måte

jeg ellers kan gjøre opp?

jeg trekker hodet under dyna

og ønsker nok en gang

at jeg kunne tenke på noe annet

så jeg nynner på er sang

Barn

2009-03-25T18:38:00.000+01:00

Nora snur seg mot meg og sier med sin skarpe barnestemme: " Eg såg deg falle på TV." Og så ler hun opp mot meg med lys i øynene. Jeg later som at jeg blir flau og rister henne sånn at hun ler enda mer. Jeg ler med. Det er godt å le en ekte latter som bare kommer. Uten at det er en fasade eller noe anstrengende som jeg må konsentrere meg for å presse fram. Barn er ekte og krever ektehet tilbake. De er energi og det smitter over når man er med dem.

(kusine, Jenni)

En dans på psykedeliske roser...

2009-03-22T18:19:00.000+01:00

Omgivelsene er skrikende og jeg er bare en kontur mot alt det forvirrende som svever rundt meg. Foreløpig danser jeg uten uttrykk. Jeg står på en scene og er pakket inn i grønt, som en tvangstrøye. Sånn at ingen forstår meg eller ser hva jeg prøver å formidle.

Slik det er nå, danser jeg min "våroffer"- dans på de psykedeliske roser, i taushet. - Allerede helt utmattet.

Men snart vil det klarne. Jeg ser lyset i enden av tunellen. Mine handlinger vil bli tydligere. Bakgrunnen vil fade. Ingen skal være i tvil om hva jeg mener og føler. Det jeg formidler ved min dans vil ikke missforstås. Overtonene i min sang skal høres klare som klokker. Det vil ikke lenger være en tvangsdans, men en gledesdans, en sommerdans i blomsterengen. Sangen min vil følge den rislende elven og fuglene. Ja glede og latter vil følge den dagen jeg er ferdig med kapittelet "Videregående"!

Dette skjer når det blir litt for mye.... (!)

2009-03-16T16:13:00.000+01:00

Sanger

2009-03-14T14:25:00.000+01:00

Joshua Radin er en fin fyr som har skrevet mange sanger
som jeg har blitt veldig glad i. Jeg oppdager alltid noe nye sanger
som blir utsatt for repeat knappen.
I dag er det sangene
" One of those days" og " Free of me" som har fått gjennomgå.

Free of me
Something's wrong from the hilltop
I know you can´t see
I look strong
All together
Though inside I'm weak

Still I bleed
Still I wait to heal
The wound from my crime
What I need are more bandages
They've torn over time

You shelter from the rain
Turn around, walk away

Go now and don't look back
My life's come off its tracks
And you should be
Free of me

I couldn´t be who you wanted
Somewhere down the road
When I'm whole, when the rains are done
When I've reaped all I've sown
But here and now, on my hands and knees
I crawl through the mire
And your bed is so soft and warm
I'm weary and tired

You shelter from the rain
Turn around, walk away

Go now and don't look back
My life's come off its tracks
And you should be free of me

Jeg har også hatt en del av et refreng på hjernen:

"I´m not gonna write you a love song,

Cause you asked for it, cause you need one..."

(Sara Bareilles, "Love song")

Egentlig en forferdelig fengende låt som er lett å få på hjernen.

Type sånn som man bare husker 2 setninger av

og irriterer seg grønn over at man ikke kan resten.

@#"kxytdiug@^¨= sensurert

2009-03-11T12:12:00.000+01:00

Jeg er heeelt borte for tida!

I dag i timen skulle jeg skrive navnet mitt på en sånn direksjonsting. Og jeg skrev det ned uten å tenke noe over det. Da jeg så ned på papiret så jeg til min forskrekkelse at jeg hadde skrevet Jesus istedet for Synøve. Og rett etterpå gjorde jeg nøyaktig det samme... men sånne ting er jo bare morsomme.

Noe som ikke er fullt så morsomt var at jeg liksom skulle slette en snarvei til skolemappen min på dataen. Og først etter at jeg hadde slettet den fra papirkurven oppdaget jeg at det var ikke snarveien, men den egentlige mappa. Jeg sliter. Der har jeg alle notatene mine for hele kongshaug og alle stilene og oppgaver jeg har gjort. Er det MULIG????!!!!

Sveinung har så rett... jeg er helt fjern!!!!!!! :/

Hvor går veien videre?

2009-03-10T11:54:00.000+01:00

Jeg står der sporene stopper.

Der hvor den brede og forutsigbare veien tar slutt.

Jeg blir nødt til å lage min egen lille sti,

Som antakelig vil bli kroket og vanskelig å gå.

Og jeg klarer ikke se hvilken vei jeg bør ta!

Forvirret ser jeg både til høyre og venstre.

Og noen ganger ser jeg bak meg og.

Jeg gir opp, redd for å gå noen feilsteg.

Plutselig ser jeg en som står ved min side.

Han rekker ut hånden og jeg tar den.

Nok en gang løfter jeg blikket

For jeg vet at tett ved sida mi går Jesus!

Hjem, kjære kongshaug!

2009-03-09T17:00:00.000+01:00

Jeg kjenner det er godt å komme tilbake. Hjem. Uansett hvor mye jeg kunne ønske vinterferien varte evig. På en måte tviholder jeg på senga som jeg har ligget så trofast i i hele ferien. Men på den annen side kjenner jeg at det skal bli godt å gjøre noe nå som kreftene så smått vender tilbake og tiltaksløsheten dabber av.

Hjemme på kongshaug ventet mine gode venner, klemmer og smil, og jeg fikk nok en gang møte den vakre døra mi på vei inn til rommet. Den er helt fantastisk og har jeg en dag dårlig selvbilde kan jeg bare gå ut å se på den, så blir jeg glad igjen! Nei det finnes ikke ord for lettelsen jeg følte da jeg kom inn på tunet, til tross for den tunge bagen. For et lite øyblikk var verden enkel og perfekt! Ingenting er som små gleder!

På senga mi ventet Russeklærne meg, som jeg nå har innviet. Alt passet perfekt! Jeg følte med en gang jeg hadde fått på meg klærne at russetiden vil bli en suksess!

Dette er meg om noen måneder! =) weee... det bli kjekt!

Litt Synøvsk etikk

2009-03-09T09:05:00.000+01:00

En handling kan være rett. Men hvordan kan du utføre den når du vet at det også er galt? Om du kommer opp i en sånn situasjon, uansett hvor mye rett det er i den, er det dømt til å bli galt. Så kan man jo velge å unngå slike ting. Men da oppdager man at det er hvertfall galt å snike seg unna å bare la det ligge, selv om det kanskje føles litt rett. Og så ender det til slutt med at alt man gjør er feil. Det er uungåelig. Og da er spørsmålet velger man det som er rett, men som gjør ting galt, vondt og vanskelig, eller velger man det som er galt, men som føles veldig riktig?

Hmm... innviklede saker!

Hva gjør mest vondt?

2009-03-08T09:55:00.000+01:00

bilde s. 143, Panorama, min tolkning av bilde:

"Skadet

Jeg viste jeg var skadet, merket for livet. Selv om jeg ikke hadde en skrammer. Åh, hadde jeg bare hatt et sår. Noe som var fysisk og reelt. Hadde jeg hatt det hadde jeg visst at det ville gro. Kroppen ville ha tatt seg av det og jeg kunne ligget der med vissheten om at det ville lege seg selv. Nå satt jeg bare her lammet av de overveldende inntrykkene. Jeg hadde en knute i magen som ble strammere og strammer. All denne urettferdigheten. Tårene ville ikke slutte å renne. Ja visst var jeg skadet, men ingen kunne se det. Det satt dypt inni meg. Jeg så alle bildene for meg i hodet når jeg lukket øynene, og visste at bildene ville fortsette å rulle hvis jeg åpnet øynene. All elendigheten og den uvirkelige virkeligheten var skåret inn i hjertet mitt. Det kom en å satte seg ved siden av meg. Det var en mann. Det kjente jeg på de sterke armene. Jeg presset meg inntil han. Det var trygt. Han fikk alle lydene rundt meg til å forsvinne og alle de skrekkelige scenene til å bli usynlige. Og for et lite øyeblikk satt vi der helt alene, jeg konsentrerte meg om hjerterytmen hans for å holde fast på illusjonen. Lyttet etter de stille beroligende ordene hans. Men så hørte jeg min egen gråt og bildene begynte å dukke opp igjen. Bilde av den lille jenta mi som ble tatt bort sammen med de andre døde kroppene, ble vist for meg enda en gang. Skrikene, blodet, skuddene, håpløsheten. Det nyttet ikke å flykte fra krigen. Jeg visste at det alltid ville forfølge meg. Jeg var utrøstelig. Minnene. De ville sørge for at jeg aldri glemte. Jeg hadde et åpent sår som jeg visste aldri kom til å gro. Som alltid ville blø. Jeg var skadet."

Jeg har lurt på det før, men da jeg var i Afrika kom spørsmålet tilbake med ny slagkraft: hva er egentlig værst av det å ha fysisk eller psykisk vondt?Antakelig enda ett av mine spørsmål som vil stå ubesvart så lenge vi trasker rundt her på jorda, for det går ikke ann å måle. Men jeg tror uansett at det er vanskeligere å ha det psykisk vondt. For det er det ingen som kan se. Sårene er ikke reelle og du kan ikke ta noe salve på de eller gå til legen. Du står på en måte alene i møkka...

Jeg tror at i Afrika er det fysisk vanskeligere å bo. Hardt arbeid, sult, manglende helsevesen som fører til fysiske lidelser, mens i norge pleier ikke dette å være noe problem. Men selv om er det ikke sikkert det er lettere å sitte privat og alene i en hybel i Oslo. Du har alt du trenger, men du er bare en av mengden og ingen ser deg når du sitter alene på senga å gråter. Ingen kan si deg hva du gråter for, for du har ingen sår. Du spises opp innenfra av et sort hull som er fylt av alt det fæle som er opplevd i livet og det er ingenting som kommer til å forsvinne. Man kan ikke kvitte seg med fortiden. Og når man stresser rund, for travelt opptatt til å leve, glemmer man viktige ting som venner og familie.

Men til tross for dette klarte jeg ikke å overbevis Niwa om at det kan være vanskelig å bo i Norge. For han har opplevd sulten på kroppen. Han har gått de tre kilometerne fram og tilbake hver dag for å hente vann. Han har vært med å jobbet og plantet, men ikke sett resultater fordi avlingen slo feil. Han har måtte betale for skolegang med penger som de omtrent ikke har og kjent spanskrøret treffe da han ikke hadde fått gjort leksene. Han er sikker på at penger kan gjøre deg lykkelig!

(liten jente fra uganda som tigger)

Savn<3

2009-03-02T22:16:00.000+01:00

Å reise er slitsomt. Det er vanskelig å sove og om man sover er det en lett og ukomfortabel søvn.

Maten man får er crappy. Den sitter høyt i halsen og vil gjerne komme opp igjen.

Nå er det ca. et og et halvt døgn siden jeg har fått meg ordentlig søvn. Magen min klarer ikke å kvitte seg med de sjuke altomsnurrende sprellende og harde knipetakene.

Og spørsmålet slår mot meg: Hvorfor i alle dager dra hjem igjen?

Alt taler i mot! Også viljen er imot. Jeg vil ikke hjem.

Jeg vil til Ruhija og mine gode venner der. Hvor brutalt er det vel ikke å stappe oss sammen noen dager, for så å rive oss bort. Nå sitter vi igjen med vissheten om at vi aldri får se hverandre mer og at vi må leve separate liv på hver vår side av jorda. De er ikke død, de lever, men selv om er de ikke der, som om de ikke eksisterte.

nå sitter det bare igjen som et minne... De stjernene, den sangen, det språket, det håret, den engelsken, den humoren, de luktene, den latteren, de lydende, de ordene, DE VENNENE!!!! O du store savn.

Africa next!!!

2009-02-18T21:41:00.000+01:00

Nå er det ikke lenge igjen! Om et døgn er jeg faktisk i det store ukjente. Og jeg bare, og alle bare. Det er helt villt!

Nå håper jeg bare jeg klarer å konsentrere meg om å pakke. Det er ikke lett å gjøre no nå som tankene flyr så langt og lengere enn langt.

Men dere nordboere får tenke litt på oss som soler oss i Afrika mens dere sitter i en dørgande kjedelig Norsktime ;)

So long my friends!

Step up!

2009-02-17T12:20:00.001+01:00

I det siste har jeg sått overfor mange vanskelige utfordringer der jeg må konfrontere folk og snakke med dem om ubehagelige ting. Jeg hater det. Men jeg kjenner at jeg vokser på det.

For å ta et eksempel: I dag måtte konfrontere husmor fordi hun hadde laget en mangelfull attest. Jeg følte meg helt ufattelig slem!! Men jeg hadde jo mast om den attesten i 1 1/2 måned... og så var den så dårlig. Jeg kjente at når jeg tenkte på det blei jeg sint og frustrert. Og heldigvis, etter mye moralsk støtte, gikk å snakka med henne og det ble klart at det var skjedd en del missforståelser. Resultatet er at jeg får en ny attest, jeg lever fortsatt, jeg trenger ikke gå å være sur på henne og dermed er det ingenting som gnager på samvittigheten heller.

Før jeg skal ta steget ut i det dype vannet, tenker jeg alltid at nå dør jeg! Men så bare sier jeg det. Og jeg overlever gang på gang og merker at det er en god ting å få snakka om det. Litt som når du skal hoppe ut i vannet når isflakene flyter rundt deg. Du tenker ikke, bare gjør det! Nå har jeg vært helårsbader i snart 3 år. Og jo flere ganger man kobler ut hjernen og bare gjør det, jo lettere blir det faktisk. Nå trenger jeg ofte ikke koble ut hjernen en gang. Det er blitt en vane.

Usagte ting gnager dypt i sjela! Jeg merker på meg selv hvor lett sånt kan føre til sinne, uforsonlighet, forvirring, hat og bitterhet. Det kan ta lang tid, men jeg har lyst til at det å si i fra om ting og snakke ut om ting, skal bli en vane for meg. Jeg tror det vil gjøre tilværeles lettere for både meg og de rundt meg!

Å skade seg er en del av det å leve!

2009-02-16T20:26:00.000+01:00

det siste halvåret har jeg hatt et sår ett eller annet sted på kroppen konstant. Når det ene er nesten grodd kommer det alltid et nytt ett. Etter jul fant jeg ut at jeg ble nødt til å kjøpe litt plaster (og ikke snylte på karoline hele tida ;). Og den esken har jeg allerede brukt halvveis opp. ... (kunstpause) !!!! !!!!! !!!!!!!!!!!

I dag morges la jeg merke til at... wow... nå er jo det såret jeg har hatt på kneet den siste måneden (sidene jeg har slått det opp så mange ganger) neste blitt bra igjen, det passer jo bra til Afrikaturen! Men dette mine kjære venner er en meget farlig tanke!! For da skjønner kroppen min... oioi hun er snart frisk, nå må hun skade seg igjen. Så i turn i gymmen i dag, da jeg tok skikkelig fart for å klare en perfekt stift... landet jeg på stortåa med hele meg. Og den blei ganske crunsha!!

Jeg har skjønt at min kropp bare må skade seg hele tida, og det må jeg leve med. Og egentlig er det en positiv ting... for aldri lever man så mye som når man slår seg! Det å føle smerten, mmmmmh.... da er det ingen tvil om at her er det liv. Og det merker en for livet. Det kan for eksempel være et fint samtale emne å snakke om arr. Og for å være helt ærlig ville jeg blitt skremt om jeg møtte en voksen person som ikke kunne vise frem ett eneste arr.

Min kloke mor har sagt at barn har godt av å fall og slå seg og kjenne litt smerte. Hvis de ikke gjør det vil de få store problemer når de blir voksne og skal face andre større og mer grusomme smerter som livet kan by på. For smerte skjer ikke bare på det fysiske plan. Psykisk smerte kan gjøre vell så vondt og kan etterlate uforståelig store arr! Men man kan ikke bare gå rundt å eksistere av den grunn! Men man må kunne prøve og feile... ellers kjenner man ikke at man lever!

Til ettertanke:

Hvis jeg hadde vært helt fysisk frisk ville det vell ikke stått helt i stil til min mentale tilstand... (ooo... self - buurningz... in my face!!!) - øø... var det dette som kaltes selvskading? Viktig å ikke havne i den grøfta heller ;)

Min himmelske Pappa!

2009-02-15T10:57:00.000+01:00

Jeg har dårlig samvittghet, men er uskyldig.

Jeg får ikke puste, men likevell lever jeg.

Jeg er sulten, men klarer ikke spise.

Jeg er glad, men likevell lei meg.

Jeg har alt, men likevell mangler det noe.

Jeg klarer ikke å være alene og orker ikke å være med folk.

Jeg må si noe, men klarer ikke formulere de rette ordene.

Jeg vil fortelle noe, men tidspunktet passer ikke.

Da er det bare en ting å gjøre... (og det er ikke å finne frem Bjørn Eidsvåg cd!) Det er å komme seg til nærmeste piano og lage en klagesang til den eneste som forstår meg fullt ut og som jeg ikke trenger å forklare meg for. Han jeg kan komme til akkurat som jeg er, når som helst. Som bare har sittet å ventet på meg hele tiden. Han som har løsninger og hjelper meg med alle mine problemer! Han som er en mester på å trøste!

"Du kan komme til Gud klokken når som helst, samme hvor på kloden du er. Han har ingen kontortid eller kø forann seg. Hans øyne er rettet mot deg" ...."du kan være hos pappa å hvile deg ut, han vil elske deg for den du er. Slapp av og nyt at han har deg kjær. Og gjør det han sier til deg." ( Trond Lepsøe - "Så lett")

TIDEN...

2009-02-14T17:32:00.000+01:00

Tid er en illusjon. Noe som Gud har laget for at vi enkle mennesker skal kunne ha noe å forholde oss til, en liten prikk i den store evigheten. Men jeg synes tid er vanskelig.

Jeg fårstå meg ikke på tiden - den går alt for fort samtidig som at den sneiler seg av gårde. Noen ganger skjer det ingenting i løpet av 24 timer, men andre ganger skjer det så mye at en stakkars hjerne ikke vet hvor den skal gjøre av alle intrykkene.

Da jeg var mindre lurte jeg på hvor jeg ville være og hvordan jeg hadde det når jeg ble 25 år. Nå har jeg sluttet å lure på dette. I det siste har jeg fundert veldig på hvor jeg er om ett år. Hvilken skole ender jeg opp på, har jeg jobb, har jeg kjæreste, kanskje jeg er så heldig at jeg er i Bolivia, det hadde jo vært konge! Men i dag lurer jeg ikke på hvor jeg er om ett år heller. Jeg tenker mer på hvor jeg er om fem dager? Hvordan ser det ut i Afrika? Hvordan er luktene? hvordan vil jeg reagere på intrykkene? Men det orker jeg heller snart ikke tenke mer på. Jeg får heller si til meg selv " se hva som skjer" og legge det fra meg en stund.

Jeg har funnet ut at det er så masse som skjer hver dag at man er nødt til å ta en dag om gangen. Ellers så sprenger man!

Matt.6 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Hvor blei det av tankene?

2009-02-13T23:12:00.000+01:00

Nå har jeg lest gjennom alle blogginnleggene jeg har skrevet i min bloggkariere. Det er spennede å lese om hvordan jeg tenkte før og hvordan jeg har hatt det gjennom mine to år på kongshaug. Det er rart å se hvordan jeg egentlig ikke har forandra meg så mye. Jeg var jo Synøve da og! Men et skremmende spørsmål dukker også opp:

Hvor er det blitt av tankene mine? Jeg har merket at i det siste har jeg prøvd å unngå å tenke. Noe som slette ikke er vanlig for meg! Jeg går skjeldent på tur med tankene og føler ikke lenger den sitrende gleden av å sitte for meg selv å nyte stillhetens mens jeg beundrer en klar natt. Jeg har rett og slett for store tanker til at jeg orker å ta stilling til det. De får ikke plass, jeg er redd de kommer til å kvele meg hvis jeg filosoferer meg for dypt ned i de. Jeg klarer ikke å sortere de og de samler seg bare til en grå floke som jeg ikke klarer å nøste sammen. Det føles litt som når du iherdig prøver å se på en bestemt farge i en karusell, men så går det fortere og fortere og jo mer du fokuserer jo mer blurete blir fargen. Jeg klarer ikke å holde tanken uten at den blander seg med alle de andre rare og absurde tankene som ofte tumler rundt oppi skolten (som fatima i form av mafia, nådegaver, fornuft, nils ottar som øksemann, virkelighet, kengeruer som tar salto uti et vann laget av skyer, ulike forestillinger av framtiden, ol.) Så jeg har bare sluttet å tenke over ting som plager meg og som irriterer. Skummelt!

Men tror jeg skal prøve samme terapi som i 1. klasse... å blogge. Det er en befrielse å kunne sette ord på tanker. Og det er deilig å trykke på publiser og vite at jeg i samme øyeblikk har fortalt noen om ting jeg tenker på. At jeg ikke er alene! Så fra nå av skal jeg prøve å bli et nytt og bedre bloggmenneske!

Så vær beredt og ta på deg lesebrillene...hvis du har gidden :)

Jula 08/09

2008-12-30T19:07:00.001+01:00

Her er det neste store innen musikk... Jeg presenterer for dere... The Blueberries!!!

Her er noen ting som har skjedd denne jula som ellers ikke pleier å skje eller som er helt nyopplevd:

Jeg har vært litt forkjøla. ( har en mistanke om at det skyldes den heftige rangliga den siste måneden.) Jeg blir ellers så og si aldri syk. ( Selv om jeg smakte litt på følelsen en gang i høst og så tror jeg jeg var litt små syk en gang i 1. klasse)
Jeg har begynt å like marsipan... til en viss grad!
Jeg har strikket mitt første sokkepar
Jeg har prøvd ut skisenteret i myrkdalen. 2 ganger faktisk! Det er veldig godkjent!
Jeg har vært vitne til at besteforeldrene mine var oppe til 2-3 om natta!!!!
Jeg har for første gang feira jul uten storesøstra mi, Karina:(
Smakt bille :S (ikke å anbefale)

Her er noen av oppfinnelsene som antagelig blir det store i år 2029:

Juletre som snurrer ... sånn at man slipper å gå rundt selv
kontaktlinser med airbag. For å unngå øyeskader

I timen i dag hadde vi om filosofi. Utrolig interessant! Hva er egentlig virkeligheten? Når noe er virkelig for meg... er det kanskje ikke virkelig for deg. Dette er en skremmende, frustrerende, men samtideg en veldig spennende tanke.

Lurer på hvordan din virkelighet er....!

"Gjødselbilla"

2008-12-30T11:27:00.000+01:00

Jeg har akkurat opplevd det ekleste! (hvis du ser bort ifra den gangen det kom en tysker og stappa en vellbrukt klumpete tyggis opp under leppa mi!)

Det begynte med at jeg så meg rundt på kjøkkenet for å finne ut hva jeg skulle spise til frokost. Så kom jeg over en puffet-ris-pose. Og jeg tenkte .... " å det er så lenge siden jeg har smakt, det spiser jeg". Jeg fant fram en skål og en skje, fylte puffa risen til kanten og fylte i med litt melk og sukker på toppen. Og så satte jeg første skje i munnen og tygde til.

" hmm... dette smakte rart!" tenkte jeg og tok en bit til for å kunne definere smaken. Og definisjonen slo mot meg med hard knyttneve. Det smakte GJØDSEL! møkkagjødsel!( altså sånn som gjødsel pleier å lukte). Jeg stoppet å tygge og bøyde hodet sakte ned og så på tallerkenen, redd for hva jeg ville finne. Og der mitt blandt halv svidde riskorn var det en svart prikk som minnet mistenkelig om noe som ikke burde være i maten min. Jeg tok den opp... og det..*samler mot til å si ordet*... det var en bille!!!!!!! Jeg kjente kvalmen tre i kraft i den midterste delen av mitt legeme. Jeg tok skålen sirlig bort til vasken og helte ut innholdet og oppdaget at skålen ikke bare rommet en bille... neida... det var flere av dem. Jeg lukket munnen igjen, men angret i samme øyeblikk. For det knaste mellom tennene. Jeg spytta i vasken... og ut kom en most "gjødselbille".

Jeg er kvalm!

Photo session med Mr. Bug

( en ekstra takk til mr. Bug for en strålende innsats og oppofrede instilling ved å stille sitt liv til disp. til dette gode formål)

Høydepunkt på julaften:

2008-12-25T00:20:00.000+01:00

Tre nøtter til Askepott
Farmor ( den kuleste som eksisterer på denne jord) og Farfar + mormor og morfar !
Lage lue til miriam... den ble sånn ca 20 meter for stor...uten å overdrive ;)! men resultatet ble ikke så værst... og hu sa hvertfall at hu likte den :)
Miriam sine tolkninger av julesanger - Deilig er broren, Det lyser i stille grener ol. Og hennes fanstastiske made - up - words som herotisk... hu er helt vill og gal og jeg er veldig glad i henne!
Julegaveoppakning - sykt morsomt
Ta oppvasken etter middag sånn at mamma fikk hvile... :)
Lese "how to waste time at school" boka med ruben (tror det var like før vi døde av latter)
Mitt og miriam sitt Blåberry-show ( det endte med at alle besteforeldrene rømte rommet og jeg og miriam satt igjen og holdt på å dø av latter....(We will be back, moahaha))

Kort oppsummert... den beste julaften jeg kan huske!

Utilstrekkelig

2008-12-21T20:57:00.000+01:00

Jeg har begynt, mot min vilje, å innse at det ikke er alt man kan forstå.

Jeg har oppdaget at noen spørsmål vil stå ubesvart

Jeg har oppdaget at verden er blodig uretferdig,

uansett hvor masse man prøver å være rettferdig.

Men jeg VIL forstå. Jeg VIL ha svar.

Og likevell står jeg her på sidelinjen...

uten noe sjanse til å gjøre noe fra eller til.

Jeg ser framtiden i øynene

Jeg oppdager at min optimisme ikke er verdt noe

Jeg merker jeg er utilstrekkelig

Og sånn ellers...

ønsker jeg alle en riktig god jul! (... eller en god riktig jul som Terje liker å si:)

Fritidsproblem!

2008-11-09T23:27:00.000+01:00

Den dagen det gikk opp for meg at jeg har fritidsproblemer var når jeg fant meg selv sitte å nappe legghår!

DET ER IKKE LETT!!!

2008-11-01T14:51:00.000+01:00

Det er ikke lett å ha det så godt

Når jeg tenker på alt det bra jeg har fått

Jeg tusler ut matsalen, så mett i magen

Mens andre går å er sultne hele dagen.

Shopping er gøy, det varmer min sjel

Mens ute ligger mennesker å fryser ihjel

Selv om klesskapet er proppa er det plass til en ny

Og buksen det er hull i gidder jeg ikke sy.

Det er ikke lett å ha det så bra

Og vite at mine foreldre er de beste jeg kan ha

Når jeg hører at vold, krangel og hat

er hva barn i dag kjenner som prat

Og hvorfor var det jeg som skulle fødes inn

I en familie som har et kristelig sinn?

Når Jesus må mennesker bort fra seg sende

Bare fordi de ikke fikk lære Jesus å kjenne

Hva gjør jeg vel med den sjansen jeg har

Til å bli kjent med min kjærlige, evige far?

Så Jesus nå som jeg er på mine knær

Bruk meg så jeg kan vise dem hvem du er!

Interessang lesning for nerder!

2008-10-27T22:28:00.000+01:00

Politikk I Musikk

I denne oppgaven vil jeg belyse temaet - politikk i musikk. Jeg skal se på hvordan forskjellige komponister bruker musikk for å opprøre, stille samfunnskritiske spørsmål, demonstrere og hvordan politikken påvirker komponistens verk.

Først vil jeg kort ta for meg utviklingen i musikken på 1900-tallet fra impresjonismen til neoklassisismen. Etter det skal jeg ta for meg tre verk hvor jeg vil vektlegge litt forskjellige ting; I Vårofferet av Igor Stravinskij vil jeg se på hvordan 1. Verdenskrig og urolighetene rundt dette fikk konsekvenser for komponeringen. Jeg vil se på Symfoni nr. 5 av Dmitri Sjostakovitsj som ble komponerte da Sovjets falkeblikk våket over Russland og all kunst måtte gjennom streng sensur. Til slutt vil jeg se på Kjempeviseslåtten av Harald Sæverud i forhold til den 2. Verdenskrig og hvordan det påvirket musikken hans slik at musikken etter hvert ble en inspirasjonskilde og vekker for det Norske folket.

Jeg vil gjennom disse verkene belyse den store effekten politikk kan ha på musikk og hvordan politiske syn også kan bli formidlet gjennom musikk.

Impresjonisme

Impresjonisme var ikke en stor epoke i musikkhistorien og det var ikke så mange personer inkludert, men musikken og retningene som oppstod innenfor denne retningen er avgjørende for musikkutviklingen videre på 1900-tallet. Ved århundre skiftet begynte moderne komponister å gå vekk fra tonaliteten, moll, dur og de vanlige akkordoppbygningene basert på terser, som hadde vært tradisjonen i mange hundre år. Komponistene begynte å bruke mye dissonanser uten å løse dem opp på tradisjonelt vis, noe de ikke så på som dissonanser, men ”spennende klanger”. De begynte å eksperimenterte med toner ved å organisere dem på en helt ny måte. Klang og klangbehandling var et sentralt elementet, og de prøvde ut nye måter for hvordan man kunne bruke instrumentene for å oppnå den ønskede klangen.

Dette var musikk som skulle beskrive et inntrykket du fikk. Melodiene var svevende og hadde en improvisert følelse og de uvanlige skalastrukturene gjorde at det ble enda mer diffust. De bar preg av at interessen for folkemusikk fra eksotiske steder blomstret. Som et virkemiddel brukte de ofte mye pedal på pianoet slik at de forskjellige akkordene glei inn i hverandre. Temaene var uten mål og mening, de kom fra ingenting og gikk til ingenting og melodien hadde ingen oppbygging og høydepunkt som i romantikken. For å få følelsen av at det ikke var noe rytme, ble rytmikken svært kompleks og skiftet ofte taktart. Man fikk ikke noe bestemt puls og musikken bare lå å svevde.

Vi sier at det endelige bruddet med den tradisjonelle tonaliteten og frampeke mot impresjonismen, begynte med Tristan – akkorden til Wagner. Dette var en akkord som ikke kunne analyseres ut fra funksjonsharmonikken. Claude Debussy - er det vi kaller impresjonismens far. Han tok dette videre og brukte ofte slike akkorder i sine verk. Et av de mest kjente verkene hans er ”En fauns ettermiddag”, som har blitt regnet for det verket som startet denne retningen. Stykket mangler både form og melodi og tonalitetsfølelsen forsvinner

Futurisme - Var en retning som også oppstod i denne tida. Disse som komponerte innen denne stilen, mente selv at det de skrev var fremtidsmusikk og retningen gjorde seg mest gjeldende i Italia og Russland og senere også i England. Her var teknologi, fart og vold sentrale temaer. De likte realistiske lydeffekter og slikt som maskinstøy ble gjerne brukt og tatt med som virkemiddel i musikken.

Ekspresjonisme

Atonal musikk – Var neste skritt i musikkutviklingen. Her var alle toner likeverdig og man kunne derfor ikke si at den går i en spesiell dur. Dissonansene trengte ikke lenger å bli oppløst, slik de før hadde blitt gjort. Dette ble kalt ekspresjonistisk musikk. Temaene her var sterke følelser som angst, depresjon og fortvilelse, og siden det var de subjektive følelsene som skulle fram, trengte det ikke være fint å høre på. Komponistene likte ikke å bli bundet til faste former og ville ha absolutt frihet. Et klart opprør mot de strenge reglene og klare formene fra romantikken. Nok en gang var Wien sentrum for nytenking innen musikken og vi får Den andre Wienerskole. Her har vi med A. Schönberg, A. Berg og A. Webern

Arnold Schönberg –fjernet seg langt fra tonaliteten og utviklet en type snakke sang – Sprechgesangen. Dette ble notert ved at han satte et kryss på notehalsen. Han skrev uten faste fortegn og musikken ble dermed atonal, eller som han likte å kalle det: Pantonal (pan = alle).

Tolvtonesystemet – Schönberg syntes etter hvert at det ble litt for fritt og han tok en lang pause i skrivingen for å lage et system i kaoset. Det han kom opp med er det vi kaller tolvtonesystemet. Det fungerer slik at du setter alle de tolv tonene i skalaen opp i en rekke. Ingen toner må gjentas før alle er bukt og man bør prøve å unngå like intervall. Tonene i rekken kan brukes både i melodien og i akkorden. Rekken kan bli rytmisert fritt og den kan spille baklengs (kreps), forlengs, omvendt, og omvendt kreps.

Punktmusikk - er en videreutvikling av tolvtonemusikken som Webern stod for. Han legger ikke tolvtoneskalaen helt fra seg, men bruker den bare seks toner i hver rekke, i stedet for tolv, slik at motivene blir kortere. Hver tone er nøye gjennomtenkt og hver detalj blir utnyttet maksimalt. Stykket er ofte veldig kort og konsentrert og vare som regel ikke i mange minuttene. Her er klangfargen i de ulike instrumentene hovedfokuset. Temaene blir spredt i de ulike instrumentene, så komprimert som mulig, og musikken blir drevet fra punkt til punkt. Særegne instrumenter blir bevist brukt for å bygge opp musikken.

Igor Stravinskij – Vårofferet

Igor Stravinskij var en russisk komponist som skrev mye revolusjonerende musikk på 1900 – tallet. Et av de viktigste komposisjonene var Vårofferet og er fra Stravinskijs Russiske periode. Dette er musikk man må vende seg til å like. Da det første gang ble satt opp vakte det sterke reaksjoner. Det ble vanskelig å høre orkesteret siden det var så mye buing og høylytte diskusjoner om dette var bra eller ikke. Ballettoppførelsen til stykket hadde visstnok også en ganske seksuell koreografi og det kan ha gjort litt av utslaget for publikumets negative reaksjoner.

Vårofferet handler om et hedensk vår-ritual som går ut på at en jente skal ofres til en vårgud ved at hun danser seg til døde.

Vårofferet kan vel kanskje sees på som programmusikk siden stykket er delt opp i forskjellige undertitler med en handling som skjer ut ifra disse. Verket er skrevet i Primitivistisk stil. Primitivisme er primitiv musikk i form av melodier med lite ambitus (toneomfang) som man ofte finner i folketoner, og det er også vanlig med heftige rytmer. Slagverket er sentralt her, men Stravinskij bruker også forskjellige instrumenter for å understreke rytmene. Han oppliver rytmene i Vårofferet ved å bruke skeive rytmer, dissonanser, polyrytmikk, polytonalitet og bruk av ostinato ( et tema som repeteres mange ganger). Her er et eksempel fra åpningen av siste del i Vårofferet, Sacrificial Dance/ Offer dans:

Her ser man hvor mye han skifter taktart og den komplekse polyrytmikken. Når man hører det kommer trykket ofte på uventede steder. Han bruker ingen faste fortegn, noe som er vanlig i den ekspressive, atonale musikken, men en hel haug med løse fortegn. Han bruker korte motiver som skaper en stresset stemning. I harmonikken bruker han mye dissonanser og bitonalitet. Han veksler mellom hele orkestret og enkelt instrument og får dermed utnyttet ytterpunktene i dynamikken (ppp - fff) på en måte som kan minne om terrassedynamikken. Instrumentene blir ofte spilt i sine ytterlevler og gjør at de får en presset klang. Overgangene mellom satsene er brå og det virker som om stykket går i ett. Vårofferet ble skrevet i 1912-13, rett før den første verdenskrigen brøt ut. Og vi ser tydelig den politiske uroen som speiler seg i dette verket. Han uttrykker sine følelser gjennom denne jenta som danser sin dødsdans til de ville rytmene. Det ble stor debatt rundt dette stykket, men selv om det først ble møtt med sterke reaksjoner ble det etter kort tid annerkjent som et mesterverk.

Neoklassisisme

Neoklassisismen er en retning som oppstod i mellomkrigsårene og innholder mange stiler og retninger. I disse retningene tok komponistene de gamle idealene fra barokken og satte de i et nytt lys. De mente at krigen var et svar på en feilslått politikk og de fikk et meget kritisk syn på samfunnet. Det er derfor ikke så mange klare kjennetegn i komposisjonsteknikken, det som går igjen i denne stilen er mer de kritiske holdningen til samfunnet og forholdet til verket. Komponistene tok avstand fra impresjonismen og romantikken som representerte samfunnet og mennesket, og de gikk til det mer barokkstilistiske og blandet dette med det nye synet. Ideologien i denne stilen var at musikken skulle kommunisere med publikum, derfor måtte de gå vekk fra det heftige ekspresjonistiske også, hvor alt handlet om komponistens personlige følelser. De tok i bruk tonika igjen, bare i en utvidet form med færre treklanger, flere dissonanser og hvor de droppet den tradisjonelle sammenhengen mellom akkordene.

De begynte å bruke flere tonaliteter på en gang, dette kalles bitonalitet eller polytonalitet. De organiserte toner og akkorder på nye måter slik at de unngikk den tradisjonelle funksjonsharmonikken, og noen brukte de modale skalaene som grunnlag for den moderne stil (neomodaliteten). Musikken som nå kom skulle være folkelig og realistisk, lekende og ikke ha det tunge og intellektuelle preget. De begynte også å se verdien i populærmusikken og dro derfor elementer fra dette inn i musikken for å appellere mer til publikum.

Neoklassisismen sier man kom med Igor Stravinskij sitt verk ”Pulcinella”, som i form kan minne om concerto grosso fra barokken. Stravinskij brukte mye bitonalitet på denne tida og dette ble et kjennetegn på hans musikk.

Béla Bartók regnes også som en stor komponist på 1900 – tallet og skrev mange neoklassiske verk, ofte med hovedvekt på det folkelige. Han reiste rundt å samlet inn elementer til musikken og ble veldig anerkjent av folket.

I mellomkrigsårene, i land som England og Tyskland fant de ut at kunsten og politikken skulle kombineres, og på denne måten fremme partiet og landets interesser og meninger. På denne måten skulle de samle folket og styrke nasjonalfølelsen. Dette kalles sosialistisk regime og ble praktisert mye i Sovjetunionen etter 1. Verdenskrig og den russiske revolusjonen i 1917. Komponistene kjente dette sterkt på kroppen når de ikke lenger kunne uttrykke seg som de ville og mange mistet sitt personlige preg i musikken. Sensuren var streng og det var lite åpenhet for eksperimentell musikk, mens tradisjonell musikk som var skrevet i gamle komposisjonsformer og musikk med tekst ble favorisert.

Men noen som klarte å holde stilen sin på tross av myndighetene var Sergej Prokofjev og Dmitrij Sjostakovitsj. Begge bodde under sovjetregimet, men jeg vil se litt nærmere på Sjostakovitsj.

Dmitrij Sjostakovitsj

Fra 30- tallet og utover ble kunsten i Sovjet meget ensrettet. Da kom sosial realismen inn og fortalte kunstnerne hvordan musikken måtte høres ut og at dets mål skulle være å understreke kommunismens overlegenhet i forhold til andre styreformer og fremelske god arbeidsånd i arbeiderne. De stilene som var tillat var de tradisjonalistiske og naturalistiske tradisjonene. På grunn av den strenge sensuren som ble satt opp for kunst, måtte Sjostakovitsj hele tiden leve med frykten for at han kunne virke støtende. Hvis han gjorde det stod han i fare for å havne i Sibir. Og han fikk oppleve litt av hvert. De to første symfoniene ble applaudert og fikk mye god kritikk. Den 3. Symfonien gikk det ikke så bra med og den fjerde symfonien hans ble en katastrofe. Sjostakovitsj var den ene dagen elsket og den andre dagen hatet. Før han gav ut den 4. symfonien sa han: ”Jeg er ikke redd for vanskeligheter. Det er kanskje lettere, og mye tryggere å følge strømmen, men det er også kjedelig, uinteressant og ubetydelig!” Men han blei ikke så høy i hatten da dette verket ble inndradd. Og han var veldig forsiktig da han gav ut den 5 symfonien. Det som var spesielt med denne symfonien var at han ble nødt til å brukte ironi i musikken for å komme gjennom den strenge sensuren med opprørske og følelsesladde meninger. Han måtte forenkle musikken og overføre det til de klassiske modellene. Han skrev som undertittel på verket: ” en sovjetskunstners kreative svar på rettmessig kritikk”. At han her frivillig gav seg over til sosial realismen har jeg ingen tro på. Det ville fra hans side blitt å forede seg selv. Han brukte deres egne virkemidler mot dem og på den måten snudde symfonien til en måte å latterliggjøre gjennom velklingende kunst. Selv om vet man ikke sikkert, var det Stalins seiershymne eller var det bare en parodi på en?

I den første satsen kan det høres ut som en parodi på en marsj og i den tredje satsen høres den trist ut. Men uansett hva han mente med denne symfonien klarte, han å oppnå både offisiell anerkjennelse og et ellevilt publikum. I den 4. Satsen fra denne symfonien, Allegro non troppo, ser man at han tar opp det rytmiske marsj preget fra klimakset i 1. Sats, bare i en litt mer livlig form. En intens konklusjon fører til en stille del av stykket, før det til slutt ender med en seiersfanfare som et optimistisk løft. Dette likte sovjet. Dette var virkelig oppbyggelig musikk som sovjet kunne stå for. I Europa ble ikke denne symfonien tatt like godt imot. De mente Sjostakovitsj hadde gitt etter for politisk press og at det hørtes ut som påtvunget hyllest. Og hvem vet, kanskje han faktisk bare gjorde det for å rette opp det skeive inntrykket han hadde gitt? Uansett ser vi her at Politikken er med å styre komponistens skrivemåte og resultater og hvordan folket håper på at det er en dypere politisk mening som kan vekke håp.

Harald Sæverud - Kjempeviseslåtten

Harald Sæverud var en mann med sterke meninger. I begynnelsen av den 2. verdenskrigen bestemte Sæverud og en venn seg for å ikke klippe skjegget før krigen var over. Men Sæverud ble seende ut som et skabbete får siden han hadde 3-4 forskjellige farger i skjeggbunnen. Det varte og rakk med krigen og skjegget måtte til slutt av, men Sæverud protesterte heller på andre måter. Protesten kom ut med aggressiv kraft, først og fremst gjennom kjempeviseslåtten, men også andre stykker som var mindre krigerske og som avspeiler hans kjempende sinn i de tunge krigsårene. Til ”Alle Kvinners blad”, i 1946, sa han: ”Da tyskerne brøt inn i landet vårt, utløste det momentant det rene produksjonsraseriet i meg.” Han komponerte masse under krigen, men jeg har valgt å fokusere på et av hans mest kjente verk, Kjempeviseslåtten. Den ble skrevet i denne tiden og Sæverud fortalte bakgrunnen for verket slik: ”Det var på bryggen i Lærdalsøren, på hjemreise fra et sjeldent besøk i Oslo, at det sterkt slo ned i meg en harmdirrende protest ved synet av fiendens soldatbrakker som skjemte fjellsiden oppover dalen. Spontant som en forbitret ed brast tonene ut av meg.” Første gang stykket ble fremført, ble folk så begeistret at de måtte spille det en gang til. Det var med å sette håp i folket og vekket nasjonalfølelsen. På overskriften til stykket har han skrevet ”Til heimefrontens store og små kjempere!” og litt under står det ”Ballad of revolt” (Opprørs ballade). Kjempeviseslåtten har blitt stående som et musikalsk symbol på den norske patriotismen.

Stykket er skrevet både for soloklaver og orkester, men jeg vil se på hvordan den blir spilt på klaver. Stykket består av et aggressivt, men livlig slåttemotiv som blir repetert, hele tiden i nye og variasjonsrike vendinger. Det kan ligne litt på Ravels ”Bolero”. Det begynner trolsk og stille og stiger hele tiden gradvis til det kommer til et punkt hvor man tror det ikke går an å få det sterkere og nettopp da tar han oss med enda ett hakk lenger opp. En gang spilte Sæverud dette stykket med slik makt at han røk en streng i pianoet. Dette viser hvordan han la alt av både kropp og sjel i sine stykker.

” Hva han skriver er følt og lidt. Det kommer innenfra, fra et saart og oprevet sind, som dog bærer saa uendelig meget av lyse og haab i sig (...) Der er en reisning og en stigning i hans musikk som virker mæktig, betagende. Når man tror at nu er høiden naad, fører han os endnu høiere, stadig opad stigende stemning.(...) Han er hensynsløs og brutal i sin vilde, sønderrevne akkorder og sin ofte bisarre instrumentasjon” (Utdrag av et brev Martin Hjertholm skrev til avisen ”Dagen”, Bergen, oktober 1921). Sæverud selv sa: ”ens egen lidenskap og kraft må fullt og helt ut i det man skaper.” Selv om kjempeviseslåtten er enkelt bygd opp, er det få som klarer å rasjonere styrken. Man må, uten å øke tempoet, ha en jevn oppbyggingen, slik at man hele tiden har litt mer å gi. Jan Henrik Kayser som var yndlingspianisten til Sæverud skrev det slik: ” Hvor ofte blir ikke Kjempeviseslåtten spilt lettvint , som et paradenummer, og hvor missforstått er dette! Kjempeviseslåtten er en tragisk og samtidig sterk protest mot krig og voldsbruk, og den må spilles med fortettet indre styrke og blodflytende lidenskap.”

Harald Sæverud sin musikk har fått betegnelsen som folkemusikk, men han sa selv: ” jeg lager mine folkeviser selv. Min musikk vokser opp av Norsk jord og landskap - ikke av norsk folkemusikk” Han sier også at ”ikke et eneste motiv er laget av meg, de er skapt!” Han fikk bare temaene fra noe han mente var en utenforstående makt og det han gjorde var bare å sette det ned på papir. Han var stor fan av Grieg, men brukte ikke motiver fra folkemusikken slik Grieg gjorde. Han mente at det som gjorde musikken hans til norsk var det at den var inspirert og skapt av den norske naturen. ”Griegs musikk har ikke vært min musikalske næring, men den har gitt meg rusen”. Han sa også det at han prøvde å være en fulltonende gjenlyd av naturen.

Her har jeg vist hvordan politikken har påvirket musikken i form av uroligheter under 1. Verdenskrig, undertrykking i Sovjet og okkupasjon gjennom 2. Verdenskrigen. Jeg har tatt for meg hvordan de politiske meningene ble uttrykk gjennom musikken, hvor sterkt virkemiddel musikken er og prøvd å vise hvor stor kraft den egentlig har.

Kilder:

Kompendier

Notater

Boka ”Rondo Amoroso” av Jan Henrik Kayser

Harald Sæverud 1897-1967 ( 70-års jubileumsboka)

Ekko 2

www.no.wikipedia.org

http://en.wikipedia.org/wiki/Symphony_No._5_(Shostakovich)

http://en.wikipedia.org/wiki/Dmitri_Shostakovich

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Rite_of_Spring

Freaky om noen gidder å lese gjennom alt dette. Mitt hjerte går ut til vår stakkars lærer som skal lese 30 slike oppgaver!

Ha en nice dag:)

HALD?!

2008-09-15T13:59:00.000+02:00

I det siste har jeg begynt å tenke på hva slags betydning ting har. Hva vil jeg at skal være gjeldende i livet mitt? Hva skal jeg med pengene jeg har tjent... ? Hva skal jeg med utdanninga mi? Hva skal jeg med talentene mine... Hvor kommer jeg inn i det store helhetsbilde?

Jeg har lyst til å være med på noe som virkelig har betydning for andre mennesker og som kan forandre meg slik at jeg får et nytt syn på ting.

Det siste halvåret har jeg funnet ut at jeg har veldig lyst til å gå på Hald til neste år. Etter at jeg startet på 3. året her på kongshaug har det bare økt og økt og spesielt etter at Svenn og Marius har vært på besøk og fortalt litt. Jeg merker at hver gang jeg tenker på det får jeg en klump i halsen og jeg klarer nesten ikke å vente til å begynne der! Selvfølgelig er det ikke sikkert at jeg kommer inn der...

...men det er ingen tvil om at jeg skal søke!

MATTEEKSAMEN=)

2008-05-20T09:50:00.000+02:00

Jeg er reddet av mitt fantastiske etternavn!

Solvang ...mmmmm

Freaken MIP er strøket fra mitt vokabular ( etter at vi er ferdig med tentamen på torsdag)

Jeg skal le min beethoven-latter høyt og lenge til ære for de som ligger så langt fram på klasselisten at deres dødsdom er gitt.

Bach og Haydn kan trekkes ned i do og Hildegar av Bingen og Gregor den 1. er låst inne i klosteret. La terassedynamikken stilne og de åpne kvintene tettes. Alvoret i skjebnessymfonien er åpenbart for noen av oss, og jeg priser mine forfedre lykkelig for at jeg ikke er en av de som skal se Mozart i øynene og greie ut om de lange linjene fra 1607 og Monteveri sin arv.

Realiteten finnes ikke... vi lever i et vakkert eventyr hvor sola skinner og brøker og tall kaster seg med i en ellevill regresjons dans. Den linære grafen speiler seg i øya mine, mens jeg salig ser fram til en framtid lysere enn 7 ^ i himmelen, ja til og med lysere enn en 7 strøken C

12 + 3,5x 10^7: 6 symetriske klemmer

Voksen

2008-03-17T17:39:00.000+01:00

I forbindelse med det å ha passert den så mye omtalte 18-års grensen er det mange fordeler som plutselig dukker opp. En ting er jo det at nå kan jeg røyke og drikke så mye jeg vil... men dette er jo ikke så veldig relevant for meg. Derimot er jeg veldig fasinert over hvilken adgang man sånn over natta får til utesteder og konserter som bare er forbeholdt de "voksne".

Det var blandt annet av denne grunn jeg og Karoline en fredagskveld fikk billettene til Jan Eggum konsert som egentlig Ole Morten og Kristian hadde lyst på. Men siden de ikke hadde passert den magiske grensa hadde de ikke lov til å henge på slike voksne steder og vi kunne snappe billettene rett forran nesa på dem.

Det var en deilig følelse og sitte blandt de godt voksne folkene og høre på gamle slagere som alle de andre kunne, men som jeg bare så vidt hadde hørt. Jeg ble også fasinert over den tørre humoren hans som alle i lokalet holdt på (til) å le seg i hjel av uten om meg og Karoline som bare smilte og ristet på hodet.

I dag fikk jeg telefon fra en telefonselger. Jeg synes det er synd på telefonselgere... i tillegg var hu jeg snakka med trønder så jeg avviste henne ikke med en gang. Jeg hadde jo ikke no bedre å ta meg til. Hun spurte først etter mamma som ikke var der og så spurte hu om jeg var over 18... og tenk så fikk jeg lov til å snakke med denne telefonselgeren istedet for mamma.

Det høres ut som en potetisk/patetisk bagatell. Men selv om merker jeg for hver ny ting som jeg får lov til, at den uoppdagede voksne verden ligger der forran meg. Alt jeg må gjøre er å kaste meg ut i den for å finne ut hva dette livet kan tilby.

Jeg kjenner jeg blir glad når jeg ser at det er en forskjell fra det å være mindreårig til å bli voksen. For første gang har jeg grunn til å stå på mine egne bein og ansvar er ikke lenger noe jeg må oppsøke, men det er en naturlig del av min alder. I det siste har jeg stresset fordi jeg føler jeg må finne ut av hva jeg skal bli når jeg blir stor, for å ha et mål og noe å jobbe fram mot. Men i skrivende stund har jeg forstått at mitt vanskligste mål nå er å klare å håndtere det ansvaret som hviler på mine skuldre, og som alderen min tilsier at jeg skal være istand til å takle... jeg må klare det som skal gjøres nå. Jeg kan jo for eksempel begynne med å skrive annalysen min om Synnøve Solbakken...

Ha en fin påske folkens!=)

2008

2008-01-14T15:10:00.000+01:00

Ting å se tilbake på

Ting å se fram til

Nye regnfyltedager

Nye ting å lære

Nye nyttårsforsett

Nye sorger

Nye gleder

Ny mac

Nytt semester

Nye lekser

Nye dager

Nytt år

Nye muligheter

Diverse fra den siste tida

2007-12-18T21:26:00.000+01:00

Hos Vilde og Marte var det kjempe koselig. Alle som ikke kom burde angre! Jeg og Kristine dunka de andre i scrable(eller hvordan det nå enn skrives) ...det var spesielt koselig;)

På Hugen var det forige helg full julestemning:

Juletrepynting o g pepperkakebaking/spising

De desidert verste linselusene denne kvelden:

Ja det er godt å leve på kongshaug i disse søte juletider. Spessielt nå som alle julekonsertene er over og det eneste som gjenstår er å vaske litt og pakke før vi pynter oss til den store julfesten...årets hødepunkt!

Marry Christmas everybody, and God bless us every one!
Og neste gang jeg skriver et innlegg blir det nok fra den nye macen min:)

Clementine

2007-11-30T18:55:00.000+01:00

utsikt fra vinduet mitt... kongshaug med melis

I dag skal jeg introdusere dere for enda en nydelig og velsmakende person.

"oh my darling, oh my darling, oh my darling Clementine...osv" (en Amerikansk ville-vesten-balade, skrevet av en Montrose fyr i 1884. Legg merke til fin creciendo ..hm...creciendo....det går fra Engelsk til Italiensk, det vil jo ingen ende ta!)

Nå er det på tide å gå fra IFA til klementin...selv om det er vinter og halsen begynner å svi og nesen å renne, er det også veldig viktig med stemning!Min Engel, mitt lys... og en deilig mandarin!

Mitt råd.. Spis klementin! I morgen er det 1. desember og da skal det stå julemusikk ut av både vinduet og døra....( Cecilie og Britt Linn... si ifra(IFA) om veggene holder på å dette inn i rommet deres)

Hoy he bañarme en èl mar. Ha hecho frio!(sikkert feil...men,men. Og så slår jeg til med spansk...jeg er virkelig i ferd med å bli internasjonal...eller kanskje litt globalisert:P)

Som min godeste x-samboer Britt Linn ville sagt...
Jaujau....Me gloast
"ungar på kafè!"

Heisann og hoppsann

2007-11-20T19:22:00.000+01:00

Jaja...så er jeg altså blitt en av disse sløve bloggerne som aldri oppdaterer . Jeg vet at dere har savnet meg. But there shall be no more tears (oi se...hun kan engelsk!)

Grunnen til at jeg i dag følte en veldig trang for å skrive et innlegg var ikke bare fordi satslæren ligger der på skrivebordet å venter på at jeg skal vri hjernen min, nei jeg fikk rett og slett bare ånden over meg og det ble med ett helt klart for meg når jeg lukket opp printmusic at jeg MÅTTE bekjenne min nye lidenskap for en mann:

Ivar F. Andresen

Eller som mangen kjenner han som: IFA!

IFA har jeg funnet ut at er en uvanelig god pastill(spessielt hvis du har mer enn èn i munnen av gangen!). Blandt hans fornemste egenskaper er først og fremst den at han forebygger tørrhet i hals og svelg. Og han er sterkt anbefalt for sangere, talere, røykere og sportsfreaker.

En mann som jeg vil si er verdt å satse på!

Jepp det var vel det for denne gang. Men hey....Jeg kommer plutselig med et nytt innlegg, før eller kanskje senere. Time will show (oioioi..Engelsk igjen...hun tar jo helt a!)
(og sånn for å avslutte med stil:)

Peace and joy to the world!:D

Sommer går!

2007-09-14T17:26:00.000+02:00

Jeg våkner opp å kjenner sola skinner
Det er så godt å føle varmen vinner
Jeg tar på meg non sommerklær
og løper ut i bare tær

Sommer kommer, sommer går. Sommer kommer hvert eneste år. x2

Sommer hvilket eventyr.
På tærne tar jeg pedekyr
Det er så fint å se gresset gro:)
og derfor synger vi i kor

Sommer kommer, sommer går. Sommer kommer hvert eneste år. x2

Og så begynner skolen igjen.
Og jeg får treffe hver eneste venn
Samfunnsfag og matte vi får
Jeg gleder meg til neste år!

Sommer kommer, sommer går. Sommer kommer hvert eneste år. x2

Prduksjonsår: 2006
Tekst/mel: Sandra Kolden, Vilde Hjertholm, Jenni Hjertholm, Miriam Solvang og Synøve Solvang
Instrumenter: Gitar og vokal

Wikipedia sier:

2007-09-11T20:14:00.000+02:00

Royal Albert Hall er et konserthus i South Kensington i bydelen Kensington and Chelsea i London. Den er oppkalt etter prins Albert, dronning Victorias ektefelle og ble innviet den 29. mars 1871. Albert Hall ligger i «museumskvarterene» omkring Kensington Gardens der man også finner Victoria and Albert Museum, Natural History Museum og Science Museum.

På 1890-tallet startet dirigenten Henry Woods populære Promskonserter i Albert Hall. Disse avholdes fortsatt om sommeren, med den pompøse avslutningskonserten Last Night of the Proms i september som har et fargerikt folkeliv med flagg og bannere som kan minne mer om et idrettsarrangement enn en konsert.

Albert Hall blir ofte brukt ved store musikkarrangementer, og ikke bare til klassisk musikk, men også store pop- og rockekonserter har blitt holdt her gjennom årene. Publikumskapasiteten i den ovale arenaen er på inntil 9 000 tilskuere, men dagens sikkerhetsbestemmelser tillater ikke at det slippes inn mer enn 7 000 tilskuere.

London, London...here we come!

Internett!

2007-09-04T00:12:00.001+02:00

"Hei,eg hetar intarnett og vil du surfe litt på meg?X2"
(hvis noen ikke har hørt denne sangen hos meg før...er de herved invitert opp på rommet mitt for å høre!)

Jeg har fått internett på rommet + data...på samme dag. Lurer på hvordan dette ender!
Er det egentlig positivt med disse teknologiske tingene? Eller er det bare forstyrrende elementer i en travel hverdag?