mandag, mars 17, 2008

Voksen

I forbindelse med det å ha passert den så mye omtalte 18-års grensen er det mange fordeler som plutselig dukker opp. En ting er jo det at nå kan jeg røyke og drikke så mye jeg vil... men dette er jo ikke så veldig relevant for meg. Derimot er jeg veldig fasinert over hvilken adgang man sånn over natta får til utesteder og konserter som bare er forbeholdt de "voksne".

Det var blandt annet av denne grunn jeg og Karoline en fredagskveld fikk billettene til Jan Eggum konsert som egentlig Ole Morten og Kristian hadde lyst på. Men siden de ikke hadde passert den magiske grensa hadde de ikke lov til å henge på slike voksne steder og vi kunne snappe billettene rett forran nesa på dem. 

Det var en deilig følelse og sitte blandt de godt voksne folkene og høre på gamle slagere som alle de andre kunne, men som jeg bare så vidt hadde hørt. Jeg ble også fasinert over den tørre humoren hans som alle i lokalet holdt på (til) å le seg i hjel av uten om meg og Karoline som bare smilte og ristet på hodet.

I dag fikk jeg telefon fra en telefonselger. Jeg synes det er synd på telefonselgere... i tillegg var hu jeg snakka med trønder så jeg avviste henne ikke med en gang. Jeg hadde jo ikke no bedre å ta meg til. Hun spurte først etter mamma som ikke var der og så spurte hu om jeg var over 18... og tenk så fikk jeg lov til å snakke med denne telefonselgeren istedet for mamma. 
Det høres ut som en potetisk/patetisk bagatell. Men selv om merker jeg for hver ny ting som jeg får lov til, at den uoppdagede voksne verden ligger der forran meg. Alt jeg må gjøre er å kaste meg ut i den for å finne ut hva dette livet kan tilby. 

Jeg kjenner jeg blir glad når jeg ser at det er en forskjell fra det å være mindreårig til å bli voksen. For første gang har jeg grunn til å stå på mine egne bein og ansvar er ikke lenger noe jeg må oppsøke, men det er en naturlig del av min alder. I det siste har jeg stresset fordi jeg føler jeg må finne ut av hva jeg skal bli når jeg blir stor, for å ha et mål og noe å jobbe fram mot. Men i skrivende stund har jeg forstått at mitt vanskligste mål nå er å klare å håndtere det ansvaret som hviler på mine skuldre, og som alderen min tilsier at jeg skal være istand til å takle... jeg må klare det som skal gjøres nå. Jeg kan jo for eksempel begynne med å skrive annalysen min om Synnøve Solbakken...

Ha en fin påske folkens!=)