De brennende, ubesvarte spørsmål:

Hva kan jeg gjøre

når skaden er skjedd?

Hvorfor sa jeg ingenting? 

Hvorfor var jeg redd?

Hvorfor må jeg feile

når jeg vet hvor veien går?

Kan jeg ikke stoppe

før jeg planter dype sår?

Hvorfor blir jeg revet med?

det såret mer enn jeg tror.

Når stoppet jeg å følge

sosiale antenners ord?

Jeg vil slutte å si hei til folk

slik at jeg aldri mer igjen

Blir kjent med en for så å 

svikte nok  en venn.

Hvorfor er ikke vennskap, vennskap,

når alt kommer til alt?

Hvorfor nektet jeg å se det?

Var det på dette jeg falt?

Jeg lar samvittigheten gnage

og rive i min kropp.

For fins det noen måte 

jeg ellers kan gjøre opp?

jeg trekker hodet under dyna

og ønsker nok en gang

at jeg kunne tenke på noe annet

så jeg nynner på er sang