Jeg står der sporene stopper.
Der hvor den brede og forutsigbare veien tar slutt.
Jeg blir nødt til å lage min egen lille sti,
Som antakelig vil bli kroket og vanskelig å gå.
Og jeg klarer ikke se hvilken vei jeg bør ta!
Forvirret ser jeg både til høyre og venstre.
Og noen ganger ser jeg bak meg og.
Jeg gir opp, redd for å gå noen feilsteg.
Plutselig ser jeg en som står ved min side.
Han rekker ut hånden og jeg tar den.
Nok en gang løfter jeg blikket
For jeg vet at tett ved sida mi går Jesus!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar