Direksjonstentamen...

Du skulle kanskje trodd at direksjonstentamen er piece of cake. Man sitter jo for det meste bare å synger mens de andre dirigerer. Men det er sinnsykt tungt! Du står/ sitter på kanten av stolen, i 6 timer og skal gi max innsats på hver sang. Man vil jo ikke synge dårlig på klassekamerater sin prøve. 

Det er tungt å synge. Ikke bare fordi du må bruke støtten i magen og må stå å være engasjert i veldig mange timer i strekk. Men også fordi stemmen er en muskel. Når dagen er over har plutselig alle kommet i stemmeskifte eller høres ut som at man er på gråten. Jeg har litt problemer der... siden jeg til vanlig snakker i et mørkt leie. Etter sånne dager kommer jeg omtrent ikke ned på mitt normale stemmeleie. 

Jeg tror dette er "Guds sønn" sin skyld. Den sangen tar livet av meg. Hvis man kjører pianissimo på denne og i et litt for sakte tempo vil jeg si den er umennesklig. Den ligger 3 hakk lysere enn der det er komfortabelt. Den har stor ambitus for å si det sånn og er såpass teknisk avansert at man må konsentrere seg for at hver tone skal treffe. 

Tentamen er også mentalt forstyrrende. Etter å ha hørt/ sunget en sang opp til 30 ganger i løpet av en dag er den ganske oppbrukt. Jeg har også avslørt en forferdelig uvane jeg har. Hver gang jeg skal synge lyse toner strammer jeg kjeven. Noe både hindrer meg i å komme opp på tonen og som er slitsomt. Sånn som nå... Jeg lurer på om jeg klarer å tygge mat i dag. Jeg er så sliten, jeg trenger ikke lukke munnen for å kjenne det. Den siste sangen vi sang var nesten uutholdelig. Jeg tror jeg fikk melkesyre i kjeven. Det var nesten som å løpe opp en bratt bakke. Man må liksom si til seg selv... litt til nå... bare rett opp denne bakken - litt til nå... bare et vers til. 

Det skulle gått an å ta ut kjeven... det hadde vært digg nå!