This is me!

Du kan kaller meg uheldig, klomsete, hypokonder.... men dette er for real!

Det beynte etter jul med små skrubsår og blåmerker som alltid kom når det forige var i ferd med å gro. Så kom brannsåret på kneet, som jeg selvfølgelig slo opp rett før det begynte å bli bedre. Når dette var i ferd med å gro kom jo mitt berømte svev. Jeg sovnet/besvimte (vet ikke helt hva det var) i en trapp. Jeg var så slapp at jeg ikke tok meg for en gang. *Med hele meg ... smash på kneet* ...digg... delvis på delvis under brannsåret. 

Og så kommer vi til de mer indre skadene for når dette hadde grodd sånn ca. fikk jeg ett eller annet i knærne som legen kalte hevelse under kneskollen eller no sånt. Det har jeg hatt i 2 månder nå og nå er det nesten borte. Det er bare klikkingen i knærne som er igjen. Noe som kanskje er kommet for å bli. 

Men når dette begynte å gå over, fikk jeg selfølgelig beinhinnebetennelsen tilbake som jeg har hatt en del ganger før. Men etter å ha jogget i skogen en stund har det begynt å gå over.

Og i dag... skjedde det igjen. Ball i hode - tunga mellom tenna - og bit hardt sammen! Og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg ikke liker smaken av blod. 

Da jeg sto der å følte at jeg hadde bitt av meg halve tungen tenkte jeg... jaja... det er sånt som skjer. Det er livet. Ting skjer. Det burde vært litt mer et sjokk... akkurat som da jeg fant en av klassevenninene mine halveis bevistløs på gulvet i dag. Dette er uforutsigbare ting som skjer og som indikerer at livet er full av overraskelser

Men jeg syntes ikke det var rart at den harde ballen skulle treffe meg. Nesten som at jeg bare hadde ventet på at noe skulle skje. Jeg var jo nesten helt frisk! Jeg syntes ikke det var rart, det er blitt mer en vane. 

Og det er greit. Det eneste jeg klager på er... hvorfor tunga? Den er i munnen og der gror sår veldig fort... det vil si at det ikke blir så lenge til neste gang....

(Akkurat nå hører jeg på Jason Mraz som synger "of course i didn´t know that it would happen to me."... Men jeg visste det :)