Letting go is the hardest part ...

Til minne om mine kjære Joggesko

Disse joggeskoene fikk jeg den sommeren jeg begynte på Kongshaug. 

Disse skoene har jeg hoppet, lekt i og  jogget mangen turer med.

Du skal lete lenge etter å finne kulere sko enn disse! Det er også vanskelig å finne mer praktiske... Du blir aldri for varm i de, siden de hard god ventilasjon, og de lukter heller aldri surt siden de tørker så fort. Jeg elsket virkelig disse skoene.

Alle sa til meg at jeg burde skaffe meg nye, men jeg gjorde det ikke, jeg syntes de jeg hadde var gode nok. Jeg var virkelig glad i skoene mine  <3

Jeg tviholdt på de. Men vårt nære forhold ble noe anspent da jeg begynte å jogge i lepsøymarka. De ubarmhjertige greiner tok tak i skjønnhetshullene og rev dem opp. Jeg skjønte at de ikke trivdes og måtte skaffe meg nye. 

Nå har jeg kjøpt meg nye. Skoene har sluttet fred seg i mellom og de hvite skoene mine har godtatt de brune. Veldig modent...

Nå har jeg innviet og lagt min elsk på mitt nye par. De er helt fantastiske og tåler masse. De er også veldig fotogene. 

Men jeg vil aldri glemme mine hvite joggesko som som symboliserer treningen min i kongshaugperioden min. Messed up. 

I dag kastet jeg dem...

Jeg og Karoline hadde 10 sek. stillhet for de etter at vi hadde kastet dem i søppla. 

Det var trist.

Jeg følte det var et symbol på at min kongshaugkariere er over. Noen vil vel kanskje si endelig... men det er nå trist selv om...!