- Først har du morro fasen der jeg vet at det er mange dager/timer til eksamen kommer. Jeg leser litt for gøy og syns det er interessant.
- Så kommer fornektelsesfasen. Dette kommer dagen før, og her begynner jeg å bli dritt lei, samtidig som at presset øker ettersom tiden går. Da gjør jeg alt mulig annet enn å lese og forteller meg selv at jeg ikke har eksamen i morgen.
- Så kommer opplysningsfasen. Da jeg finner ut at sånn er livet og eksamen er et faktum.
- Så kommer unyttig-vrøvle-fasen. Her prøver jeg for harde livet å lese. Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å dø om dette ikke går bra, og selv om klarer jeg ikke tilegne meg et ord. Denne fasen leder fort til neste...
- Klagefasen. Da sier jeg til alle jeg kommer over hvor forferdelig jeg har det og leiter etter all den trøsten jeg kan hente.
- Når jeg skjønner at folk er lei av å høre på meg, kommer dødsfasen. Det er her jeg finner meg selv gråtende på gulvet. Alt er håpløshet og jeg ligger der å later som jeg er en død hund, som ikke møter slike utfordrende problemer. ( her ville vel Dagfinn Lyngbø bedt meg finne frem Bjørn Eidsvåg plata mi! )
- Og så... seint, men aldri for seint... kommer tilegnings fasen. Det er da jeg finner ut av at jeg trenger hjelp fra noen som er smartere en meg. Det er her jeg lærer meg alt som er verdt å lære.
- Og så sist men ikke minst... innspurtsfasen. Dette er den mest effektive halvtimen. Det er halvtimen før eksamen begynner. Her skriver jeg ned alt jeg ikke orket å skrive natten før.
Og så er det bare å få det ned på word dokumentet og stå på eksamen!
4 kommentarer:
Hehe.. Kjenne meg igjen i dei fleste punkta der ja. Og du? No e me ferdig med mip FOR ALLTID!
"Fint" bilde forresten.. :P
Eg òg kan kjenne meg att... bra fø dg at du e ferdig=)
Eg bare elsker å lese bloggen din!
Du treffer blink kver gang.
Koooooz X ;-)
himla sinnsykt akkurat sånn har eg det au:D
Legg inn en kommentar