(Bildet: Gjendesheim)
Bussen jeg skulle ta gikk visst ikke på søndager... ikke se stygt på meg og tenk "tyyypisk Synøve" for det var ikke min feil. Det var sjefen som hadde sagt at jeg skulle ta den bussen. Så da satt jeg der på gol stasjon. En snill mann hjalp meg litt og hjalp meg å finne ut når den neste bussen gikk. Så var det da å sitte på dette forlatte stedet langt utti ingenmannsland. Etter det måtte jeg ta noen andre busser også som ikke koresponderte. Og til slutt endte jeg opp på Beitostølen. Der stoppet det. Det gikk rett og slett ikke flere busser den dagen og det var maaaange mil til Gjendesheim der jeg skulle. Så jeg kunne ikke akkurat bare spassere.
Bussen jeg skulle ta gikk visst ikke på søndager... ikke se stygt på meg og tenk "tyyypisk Synøve" for det var ikke min feil. Det var sjefen som hadde sagt at jeg skulle ta den bussen. Så da satt jeg der på gol stasjon. En snill mann hjalp meg litt og hjalp meg å finne ut når den neste bussen gikk. Så var det da å sitte på dette forlatte stedet langt utti ingenmannsland. Etter det måtte jeg ta noen andre busser også som ikke koresponderte. Og til slutt endte jeg opp på Beitostølen. Der stoppet det. Det gikk rett og slett ikke flere busser den dagen og det var maaaange mil til Gjendesheim der jeg skulle. Så jeg kunne ikke akkurat bare spassere.
Så da var det bare å finne frem tommelen å haike seg innover. Etter å ha stått der i noen minutter kom det en bil forbi... mange ganger, før den stoppet ved siden av meg. Det satt to menn inni. De var som tatt ut fra en tegneserie. Eller en karikaturtegnet bonde. Stor nese, han ene kort og kraftig, han andre høy, kraftigt og hadde iøyefallende blodt hår. De het Torstein og Erik... Så typisk norske som det går ann å få. (søren.. jeg skulle spurt om å få bilde av de...) De spurte på brei bygdemåls-dialekt, om hvor jeg skulle. Jeg sa jeg skulle til Gjendesheim. Og de gav meg skyss helt inn. Selv om de ikke skulle inn selv, kjørte de meg den nesten en time lange turen.. Koonge! Veldig koselige folk.
Så var jeg der på gjendesheim. Helt mutters aleine. Men turfolk er hyggelige. Det kom en mann bort. Og vi snakka i sikkert over en time. Jeg ble plassert på sovesal 1, seng 10. Helt oppunder taket. Jeg la meg tidlig. Jeg frøs. Midt på natta voknet jeg. Da var det syykt varmt. Jeg oppdaget at jeg hadde fått en nabo. Han åpnet heldigvis vinduet. Jeg sov lite. Våknet hele tiden får å være klar når vekkerklokka ringte, sånn at jeg ikke skulle vekke hele salen. Klokken 6 fikk jeg ikke sove mer. Naboen min hadde heller ikke sovet så masse og vi snakka litt. Så bada jeg i det iiiiskaldte brevannet, før jeg spiste frokost med naboen min og vennene hans.
Også endelig kom båten som skulle ta meg til Gjendebu...
(fortsettelse følger)
4 kommentarer:
Oj.. Du e tøff. Eg hadde nok fått litt småpanikk. Eller storpanikk..
Hva har du lært om å ikke snakke med fremmede menn??? Og her har du snakket med minst 4 stk på en dag- og natt? Hmm!
Men du kom jo fram da.... : )
Spent på fortsettelsen!
whao! Du e sjølvstendig og flink te å takle problem som kan komme når ein reise med offentle transport!
Mamma: Jeg sa at jeg ikke skulle sitte på hvis det bare var èn mann i bilen... men det var da faktisk to! Det sa du ingenting om.
Jorunn: Det er sånn det går når bussen er uvenner med deg. Man blir vandt med det etter hvert;)
Legg inn en kommentar