Jeg har dårlig samvittghet, men er uskyldig.
Jeg får ikke puste, men likevell lever jeg.
Jeg er sulten, men klarer ikke spise.
Jeg er glad, men likevell lei meg.
Jeg har alt, men likevell mangler det noe.
Jeg klarer ikke å være alene og orker ikke å være med folk.
Jeg må si noe, men klarer ikke formulere de rette ordene.
Jeg vil fortelle noe, men tidspunktet passer ikke.
Da er det bare en ting å gjøre... (og det er ikke å finne frem Bjørn Eidsvåg cd!) Det er å komme seg til nærmeste piano og lage en klagesang til den eneste som forstår meg fullt ut og som jeg ikke trenger å forklare meg for. Han jeg kan komme til akkurat som jeg er, når som helst. Som bare har sittet å ventet på meg hele tiden. Han som har løsninger og hjelper meg med alle mine problemer! Han som er en mester på å trøste!
"Du kan komme til Gud klokken når som helst, samme hvor på kloden du er. Han har ingen kontortid eller kø forann seg. Hans øyne er rettet mot deg" ...."du kan være hos pappa å hvile deg ut, han vil elske deg for den du er. Slapp av og nyt at han har deg kjær. Og gjør det han sier til deg." ( Trond Lepsøe - "Så lett")
1 kommentar:
Du e fin!
Legg inn en kommentar