Å være

Jeg har nå bodd i Cabarete i over en uke og begynner å komme inn i ting. Den siste uka har jeg fått innføring i surfing, og spilt masse strandfotball i alt for varm sand. Det har rett og slett vært herlig.

Ser... det var det første verbet vi lærte på spanskkurset på lørdag, og det betyr "å være". Jeg er ofte sånn at jeg alltid gleder meg til ting som kommer og glemmer å nyte det som er her og nå. Men jeg har bestemt meg for å lære av dominikanerne. De har en fantastisk "værekultur". De kan sitte utenfor huset i times vis... ja... hele dagen, uten å kjede seg eller bli rastløs. De sitter og ser på alt som skjer på gata og slår gjerne av en prat om det kommer noen forbi. Og der sitter de og bare er.

Jeg prøver også det noen ganger... og bare sitte stille og være. (Men jeg er visst særdeles dårlig på det!)

I går var vi på grillfest litt inni cabarete, litt mer type slumområde. Der var det musikk, dans og masse barn!

Hu ene het Sao og var 10 år. Hu var flink til å danse og vrikke på kroppen (slik dans man bare ser i de drøyeste dirty dancing - type filmene), og så ville hun bli lærer når hun ble stor. Hun spurte om vi ville bli med henne hjem på besøk, så jeg og Ingeborg traska etter henne og fikk hilse på både mammaen, bestefaren og tanta. Huset var veldig enkelt og veldig lite. Men de hadde et paradis utenfor huset. Så da hoppa vi litt der.

Da vi kom tilbake skulle vi spise. Jeg orket nesten ikke å spise, noe for jeg visste at barna var veldig sultne. Noen av de prøvde å snappe mat fra talerknene våre.

Men barna koste seg masse den kvelden hvertfall. De fikk masse hår å flette, de fikk dansa,de fikk masse oppmerksomhet og fikk de prøve kameraene våre. Så nå har jeg en hel haug med random bilder på kameraet mitt :P