Oppsummering

Nå har jeg vært i den Dominikanske Republikk i snart 3 månder... og det merkes!

1. Jeg kan gå over veien uten å bli stående i et kvaarter å vente på at det skal bli klart
2. Jeg syns det er helt ok å drikke lunka vann
3. Jeg er ikke nødt til å spise en banan eller et eple eller noe som tar vekk salt smaken etter at jeg har sufa og slukt mengder med veldig salt atlanterhavs-vann! namnam :)
4. Jeg har lært meg og ta den lokale bussen.
5. Jeg har spist opp en hel boks med Omga3-kapsler. (mp3-kapsler=P)
6. Motofolket som pleier å sitte utenfor hummingbird og på hjørnet, har sluttet å spørre meg om jeg vil ha "moto".
7. JEg har også blitt så lei alt bråket, og folka som roper etter en og og de 100 andremotofolkene som maser bare man viser seg i gata, at jeg er blitt skremmende flink til å overse folk.
8. Jeg er lei av brødskive med filadelfia og tomat.
9. Jeg er ferdig med alle eksamner! :D
10. Jeg har fått surfebrettet mitt
11. JEg har blitt lokalkjent og kjent med mange nye mennesker.
12. Jeg har satt baggen klar til pakking.
13. Vi har hatt diverse avsluttninger
14. folk har begynt å reise hjem
15. JEg gleder meg til norsk vinter og jul!

Sol og regn og eksamen og sånt

Karibisk regn slår alt... tror faktisk det slår selv dusjen! Når det først står på, er det ikke håp om å holde seg tørr, selv med HellyHansen regnjakke!

Men det går ikke så lang tid før sola titter fram igjen og smiler til verden.

For min del passer det bra med litt regn. Jeg skal begynne på en eksamensoppgave nå, og når sola skinner ute er ikke alltid første valget å sitte inne å skrive!

Det er godt med regn innimellom... da er det lettere å sette pris på solskinnsdagene.

Over skyene er himmelen alltid blå.

Det pøsregnet i molde "by" da jeg skulle til flyplassen. Bilen oste av dårlig stemning, siden Daniel ble superstressa da jeg oppdaga at det var under en time til flyet mitt gikk. Et kjapt kyss og et kort "hadet" var avskjeden og jeg skyntet meg inn for å skjekke inn.

På flyplassen var det chill stemning og null kø, så jeg var raskt inne og satte meg til å vente. Med en liten klump i halsen og musikk på øret (Rhapsody in blue) gikk tiden og ikke lenge etter satt jeg i flyet.

Jeg elsker å sitte ved vinduet og se hele utsikten, men nå var det ikke så mye å se annet enn regnet og hjulene på flyet. Jeg lurte på om det gikk ann at flyet fikk vannplaning... når det er veldig mye vann på rullebanen og flyet går veldig fort....? Men flyet kom seg da opp og etter som det kom høyere og høyere og passerte gjennom skylaget, ble klumpen i halsen mindre og mindre.

Og så var jeg over skyene...

OG SOLA SKINTE! Bare for meg!

Jeg satte på shufflemusikk og der kom sangen: "I can´t stand the rain" (The Commitments). Så sant så sant!

Jeg var så høyt oppe og solnedgangen så rød som flammer, og den nye sangen var klar: "Knockin on Heavens Door"

Og når flyet begynte å stupe seg gjennom skylage igjen, var det et helt nytt landskap som ventet meg, det regnet ikke og jeg så alt.. fra et sterkt anbefalt perspektiv... AAhhh...

Ingenting er som en vakker flytur, når livet er litt kjipt!

Min sommer, MIN SOMMER, min SoMmeR (plystre (don´t worry))

JEg slutta 15 mai på skolen. Så jeg og venninnen min Sofie tok oss en spontantur til kroatia:D

Denne sommeren har jeg vel stort sett vært på gjendebu og jobba. På gjendebu er har jeg fått min dose og vell så det av "reiseradioen!", "min sommer (plystre (don´t worry))", "1RK P eeeen"...HVis du har hørt mye på radioen kan du kanskje høre jinglene ringe i hue du og.

Jeg har også fått en gjeit oppkalt etter meg... "Syndebukken" ..

*kremt* det må være ironisk ment at de satte det navnet på gjeita mi. :P

På de 5 ukene jeg var der oppe fikk jeg gått 15 turer i fjellet og jeg fikk da altså en god porsjon fin natur! :D

(på vei opp Bukkelægere)

En av turene endte ganske anderledes enn de andre. Det var jeg og to kompiser fra jobben som gikk på tur. Han ene fikk et eplepsianfall (tror vi) på det bratteste partiet av Bukkelægere. Han rulla fra stup til stup 200 meter ned. Jeg hørte han falle og jeg og han andre gikk opp igjen for å se hvor det blei av han og hva som hadde skjedd. Vi ropte og ropte, men håvard kunne ikke svare for han var død. Han døde fredag den 9 juli i halv 3 tida. RIP.

(blomster fra memurubu)

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Ellers i sommer har jeg vært litt på hurumhytta og hjulpet til med å bytte tak. Skutt med spikerpistol og greier:)

Så var jeg på sommerhuset i Danmark i halvannen uke med hele fammen + Daniel :D. Det var gøy.

Gjennom hele sommer har jeg i grunnen trent, gått tur, sykla eller jogga nesten hver dag. Og det har skjedd noe rart noe... Jeg har faktisk blitt tynnere! Så for tiden er min store hobby å leite i klesskapet etter gamle klær som på en måte blir nye :P

Jeg har også blitt student! sånn på ekteheten;). Jeg har bare 1 1/2 uke igjen med nettstudie og så har jeg fri fram til jeg drar til KARIBIEN i 3 månder :D (den 10. september)

Det er et sterkt ønske fra familien at jeg oppdaterer bloggen litt oftere sånn at de kan følge med. Så det er bare å stikke innom innimellom og skjekke, så skal jeg gjøre så godt jeg kan!

Ha en fin dag :D

Endelig....

...så jeg Gjendebu. Jeg kjente det krible i magen. Båten hadde kurs rett mot hytta. Men pluttselig begynte den å sakke av. Den bakket og styrte på og la til en kai... som var langt fra husene. (hvertfall så den veldig lang ut når jeg så ned på all bagagen jeg hadde. Jeg slet meg bortover den lange veien som bare ble lenger og lenger. Heldigvis kom en snill danske å hjalp meg.

Da jeg kom inn døra følte jeg meg litt lost. Jeg listet meg inn på kjøkkenet og følte meg nesten som en inntrenger. Men der stod Lars Åge (sjefen) og gav meg en varm klem og ønsket meg velkommen til gjendebu. Og så blei jeg introdusert for den crazye betjeningen jeg skulle jobbe med. De var kjempe glade for å få et nytt fjes å se på. Det er ikke så ofte det kommer nye inn, siden alle vil beholde jobben.

Og så begynte jobbinga. Jeg var ikke forbredt på at det var så mye! først jobbet jeg en del timer hvor vi vaska rom og ganger. Masse nye rutiner og mye å ta inn. Så hadde jeg fri i et par timer, før jeg gikk på kveldsøkten. Da skulle jeg stå på kjøkkenet å vaske opp for alle gjestene som skulle spise sine tre retter. Og da de var ferdig... ... ... kom 2. bordsettning! Og slik gikk dagen. Det var egentlig ikke så gøy. På kongshaug var jeg den som visste alt. Jeg visste hvor hver skjei og kniv skulle være. Jeg var supereffektiv og fikk tingene gjort i en fei.

Her er jeg en sinker. Jeg skjønner jo at de blir litt små irritert når alt tar mye lenger tid enn det det pleier. I dag ble frokosten nesten forsinket fordi jeg var for treig. Men bare vent... når jeg kommer inn i tingene her, skal det koste av gårde! Vi får 800 kr dagen i lønn, så hvis man er effektiv får man mer fri.

Jeg har det fint her oppe. Kolegaene mine er gøye. Nå skal vi snart ha brannslukking-trening-ting og så skal jeg opp på gjendetunga å prøve å få litt dekning på mobilen. Etter det blir det kjøkkenvask til langt på kveld... igjen :/

I går spurte Lars Åge hva han skulle kjøpe inn til kiosken. jeg fikk han til å bestille inn den deodoranten jeg liker :)... Veldig greit siden jeg snart er tom. Det er jo egentlig ikke så lett å være kresen på deodoranter når mann er til fjells, men det funker :)

Den lange veien...

(Bildet: Gjendesheim)
Bussen jeg skulle ta gikk visst ikke på søndager... ikke se stygt på meg og tenk "tyyypisk Synøve" for det var ikke min feil. Det var sjefen som hadde sagt at jeg skulle ta den bussen. Så da satt jeg der på gol stasjon. En snill mann hjalp meg litt og hjalp meg å finne ut når den neste bussen gikk. Så var det da å sitte på dette forlatte stedet langt utti ingenmannsland. Etter det måtte jeg ta noen andre busser også som ikke koresponderte. Og til slutt endte jeg opp på Beitostølen. Der stoppet det. Det gikk rett og slett ikke flere busser den dagen og det var maaaange mil til Gjendesheim der jeg skulle. Så jeg kunne ikke akkurat bare spassere.

Så da var det bare å finne frem tommelen å haike seg innover. Etter å ha stått der i noen minutter kom det en bil forbi... mange ganger, før den stoppet ved siden av meg. Det satt to menn inni. De var som tatt ut fra en tegneserie. Eller en karikaturtegnet bonde. Stor nese, han ene kort og kraftig, han andre høy, kraftigt og hadde iøyefallende blodt hår. De het Torstein og Erik... Så typisk norske som det går ann å få. (søren.. jeg skulle spurt om å få bilde av de...) De spurte på brei bygdemåls-dialekt, om hvor jeg skulle. Jeg sa jeg skulle til Gjendesheim. Og de gav meg skyss helt inn. Selv om de ikke skulle inn selv, kjørte de meg den nesten en time lange turen.. Koonge! Veldig koselige folk.

Så var jeg der på gjendesheim. Helt mutters aleine. Men turfolk er hyggelige. Det kom en mann bort. Og vi snakka i sikkert over en time. Jeg ble plassert på sovesal 1, seng 10. Helt oppunder taket. Jeg la meg tidlig. Jeg frøs. Midt på natta voknet jeg. Da var det syykt varmt. Jeg oppdaget at jeg hadde fått en nabo. Han åpnet heldigvis vinduet. Jeg sov lite. Våknet hele tiden får å være klar når vekkerklokka ringte, sånn at jeg ikke skulle vekke hele salen. Klokken 6 fikk jeg ikke sove mer. Naboen min hadde heller ikke sovet så masse og vi snakka litt. Så bada jeg i det iiiiskaldte brevannet, før jeg spiste frokost med naboen min og vennene hans.

Også endelig kom båten som skulle ta meg til Gjendebu...

(fortsettelse følger)