Mitt liv er andres liv

(Synøve Solvang)

Når jeg tenker på hva jeg vil bli, ender jeg som regel opp med nada. Jeg har gjennom alle år eliminert de tingene jeg ikke vil gjøre. Og bare for å ende opp med noe og demonstrere min håpløshet ender jeg som regel opp med kassedame på Rimi. Det er ingenting jeg vil. Det er ingenting som frister. Det er noen blaff her og der med spontane ønsker, men når jeg får tenkt litt lenger begynner jeg å tvile igjen. Jeg ser ikke meningen med det. Takktikken jeg har kjørt fram til nå er at jeg prøver å utvikle de områdene der interessen er størst. Det kan jo ikke skade. Uansette om jeg bruker det i jobb eller hobby er det noe jeg vil få glede av. Men jeg håper også at andre vil få glede av det

I historie timen i går, tok jeg meg i å være stolt. Jeg var stolt over å være norsk, ha blondt hår, blå øyne og være øverst på den sosiale rangstigen. I et øyeblikk var jeg rasistisk. Masseproduserte kinesere, myldrene gatebarn uten framtid, slum der folk bare lever for å holde seg i live. De mistet ansiktene. De var ikke verd så mye. De var ikke så gode. Hvorfor er de i det hele tatt til?

Men så fikk de personlighet og øyne. De fikk tanker og følelser.  Og hele bilde ble snudd.

Det er jo bare en tilfeldighet at jeg ikke er en av de. Hvorfor ble jeg født i Norge? Hvorfor har jeg det bra? Hvorfor fikk jeg alt håpet og hele framtiden?

I dag så jeg barna. De satt på gata å sniffet lim. De hadde ikke sko og lå på pappesker. De jeg i går så på som uverdige mennesker ble nok en gang alt i mine øyne. 

Jeg vet ikke om dette fører meg noe som helst nærmere svaret på hva jeg skal gjøre med livet... utenom det at mitt liv skal dreie seg om andre sine liv. 

Min framtid er din framtid lissm;)

Russ 09

Russeknuter jeg har tatt:

1.  Bade før første mai 
2. Våken i 24 timer 
3. Vannkrig
4. Spise 6 bamsemoms på 1 min  
5. Sitte under pulten i en skoletime  
6. 1 pose knott i munnen på en gang 
7. Prøve å få et blad til å sveve i 15 min.
8.  Sitte i et tre i 1 time før skolestart 
9. Være edru hele russetiden 
10. Være på skolen hver dag i russetida
11.  Binde en lærer til flaggstangen og danse krigsdans rundt 
12. Bade naken
13. sitte med fingeren i øret en hel skoletime
14.  5 kroning i utringning til en
15.  Overnatte i skolegården 
16. Løpe naken over brua
17. Stå på et bord i kantinen og lese en kjærlighetserklæring høyt til russestyremedlem
18. 12 kokosboller på en skoletime uten å drikke
19. Ringe på til noen og synge "Det lille lys jeg har " med demonstrasjon.
20. Kysse en lærer 
21.  Ha to tamponger i munnen og drikke en halv liter vann 
22. Heise russedrakten opp i en flaggstang og løpe ti runder rundt i undertøyet. 
23. Spise et halvt russekort
24.  Signatur fra russepresidenten på puppen 
25. En hel Hubba-bubba pakke i munnen en skoletime
26. Bli sminket av en russ av motsatt kjønn og gå med sminken en hel skoledag                          
27. Delta på minst en ”terroraksjon” i russetiden
28.  Gå med russebuksa feil vei (med smekken bak) en hel skoledag
29. Stå med en plakat som sier; ”Tut og vi danser”, i en rundkjøring, hvis de tuter, dans (stå der i minst 20 minutter) 
30. Kjøre 5 runder i en rundkjøring (tut hvis nødvendig), unngå rushtid.
31. Guidet tur med buss igjennom 5 holdeplasser med stor innlevelse.
32. Spør en bussjåfør om denne bussen går til himmelen. 

Russepuss

Min natt besto av:

kl 02:00 Felles Vekking av 1. klasse: fanfare, hyl, sparking i dører, melodika, ropert og russefløyter.

kl. 03:00 Jentenes Vekking av 1. Klasse: vårofferet 2. sats, banking på døra i takt til musikken, hyl, skrik og fløyter

kl. 04:00 Guttenes vekking av 1. klasse: Black metal musikk, symbaler, banking på dørene,  fløyter og brøl.

kl. 05:00 Final vekking av 1. klasse: Black metal, symbaler, banking på dørene, fløyte, skrik, brøl.

Mellom dette satt vi nattevakt på internatet og sørget for ro og orden slik at folk fikk sovne til neste vekking ;)

Uten om dette så jeg også to filmer og kl. 06. 15 ringte vekkerklokka mi og sa at det var akkurat et døgn siden jeg sto opp. Min første ofisielle døgning. Så fikk jeg sove 1 time før det var opp på skolen til nyere historie, direksjon og FIRE timer norsk! 

(GENIALT bilde av Gunnar... zoom inn på ansiktsuttrykket hans!)

I friminuttet tok vi Gunnar, bant han til en flagstanga og dansa krigsdans rundt han:D

Så med bare en timers søvn siste 1 1/2 døgnet sliter jeg med å holde øyelokkene åpne. Men jeg tenker jeg venter med å legge meg hvertfall til klokka er 20:00 !!

Direksjonstentamen...

Du skulle kanskje trodd at direksjonstentamen er piece of cake. Man sitter jo for det meste bare å synger mens de andre dirigerer. Men det er sinnsykt tungt! Du står/ sitter på kanten av stolen, i 6 timer og skal gi max innsats på hver sang. Man vil jo ikke synge dårlig på klassekamerater sin prøve. 

Det er tungt å synge. Ikke bare fordi du må bruke støtten i magen og må stå å være engasjert i veldig mange timer i strekk. Men også fordi stemmen er en muskel. Når dagen er over har plutselig alle kommet i stemmeskifte eller høres ut som at man er på gråten. Jeg har litt problemer der... siden jeg til vanlig snakker i et mørkt leie. Etter sånne dager kommer jeg omtrent ikke ned på mitt normale stemmeleie. 

Jeg tror dette er "Guds sønn" sin skyld. Den sangen tar livet av meg. Hvis man kjører pianissimo på denne og i et litt for sakte tempo vil jeg si den er umennesklig. Den ligger 3 hakk lysere enn der det er komfortabelt. Den har stor ambitus for å si det sånn og er såpass teknisk avansert at man må konsentrere seg for at hver tone skal treffe. 

Tentamen er også mentalt forstyrrende. Etter å ha hørt/ sunget en sang opp til 30 ganger i løpet av en dag er den ganske oppbrukt. Jeg har også avslørt en forferdelig uvane jeg har. Hver gang jeg skal synge lyse toner strammer jeg kjeven. Noe både hindrer meg i å komme opp på tonen og som er slitsomt. Sånn som nå... Jeg lurer på om jeg klarer å tygge mat i dag. Jeg er så sliten, jeg trenger ikke lukke munnen for å kjenne det. Den siste sangen vi sang var nesten uutholdelig. Jeg tror jeg fikk melkesyre i kjeven. Det var nesten som å løpe opp en bratt bakke. Man må liksom si til seg selv... litt til nå... bare rett opp denne bakken - litt til nå... bare et vers til. 

Det skulle gått an å ta ut kjeven... det hadde vært digg nå!

Haha.. Jeg ler!

Kanskje det er noe med det at det er makt i ord. Men den tunga er nesten helt bra igjen i dag... så derfor kom beinhinnebetennelsen sterkt tilbake og jeg fikk en flått. 

Heldigvis kom Maria meg til unsettning og røsket den ut. Den levde til og med etterpå... den usle blodsugeren! Nå føler jeg at det kryper over hele meg. Sånn går det når man jogger i skævven ;)

This is me!

Du kan kaller meg uheldig, klomsete, hypokonder.... men dette er for real!

Det beynte etter jul med små skrubsår og blåmerker som alltid kom når det forige var i ferd med å gro. Så kom brannsåret på kneet, som jeg selvfølgelig slo opp rett før det begynte å bli bedre. Når dette var i ferd med å gro kom jo mitt berømte svev. Jeg sovnet/besvimte (vet ikke helt hva det var) i en trapp. Jeg var så slapp at jeg ikke tok meg for en gang. *Med hele meg ... smash på kneet* ...digg... delvis på delvis under brannsåret. 

Og så kommer vi til de mer indre skadene for når dette hadde grodd sånn ca. fikk jeg ett eller annet i knærne som legen kalte hevelse under kneskollen eller no sånt. Det har jeg hatt i 2 månder nå og nå er det nesten borte. Det er bare klikkingen i knærne som er igjen. Noe som kanskje er kommet for å bli. 

Men når dette begynte å gå over, fikk jeg selfølgelig beinhinnebetennelsen tilbake som jeg har hatt en del ganger før. Men etter å ha jogget i skogen en stund har det begynt å gå over.

Og i dag... skjedde det igjen. Ball i hode - tunga mellom tenna - og bit hardt sammen! Og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg ikke liker smaken av blod. 

Da jeg sto der å følte at jeg hadde bitt av meg halve tungen tenkte jeg... jaja... det er sånt som skjer. Det er livet. Ting skjer. Det burde vært litt mer et sjokk... akkurat som da jeg fant en av klassevenninene mine halveis bevistløs på gulvet i dag. Dette er uforutsigbare ting som skjer og som indikerer at livet er full av overraskelser

Men jeg syntes ikke det var rart at den harde ballen skulle treffe meg. Nesten som at jeg bare hadde ventet på at noe skulle skje. Jeg var jo nesten helt frisk! Jeg syntes ikke det var rart, det er blitt mer en vane. 

Og det er greit. Det eneste jeg klager på er... hvorfor tunga? Den er i munnen og der gror sår veldig fort... det vil si at det ikke blir så lenge til neste gang....

(Akkurat nå hører jeg på Jason Mraz som synger "of course i didn´t know that it would happen to me."... Men jeg visste det :)

Run, run, run!!

Man hører hele tida at man skal øke treningsmengden etterhvert som man kommer i bedre form. Da pleide jeg alltid å tenke...

"Jeg kan nå trene, men jeg tviler på at jeg noen ganger kommer i bedre form. Jeg kan ALDRI klare å løpe denne bakken raskere/ så mange armhevninger/ løpe så og så langt. Og jeg vil aldri komme der at jeg faktisk sitter inne og lengter etter en joggetur!"

Og nå sitter jeg her helt sjokka over meg selv. Jeg har bare jogga i 2 1/2 uke og jeg merker stor framgang. Det som jeg ble helt utslitt av for bare to uker siden går helt fint nå. Og de to siste dagene har jeg faktisk sittet inne og bare lengtet etter å jogge i lepsøymarka. Nå har jeg akkurat vært på en joggetur, og jeg kjenner dyp skuffelse over at jeg egentlig (...!!) ikke skal jogge før på mandag igjen!

En annen ting som er fryktelig spennende er NIKE+. Det er sånn joggeting som viser hvor mye du jogger, hvor fort og du kan se din egen framgang. Jeg har satt meg et mål på 20 joggeturer på 4 uker.. altså 5 i uka. Og jeg kjenner en tilfredstillende glede hver gang jeg kommer en søyle nærmere målet.

Jeg er fan av små gleder og mener det er noe av det som gjør livet verd å leve! Jeg er også veldig fan av Maria =)