I dreamed a dream

Vi var med i et spill... Vi hadde oppgaver som skulle utføres, men vi måtte ikke bli sett av "de overordende"! Da skjøt de oss... Vi måtte alltid gjemme oss. Lars Åge ble skutt.. han så dem rett i øynene, så de skjøt ham i hjertet. Jeg gjemte meg i sammen med en annen i et smalt rør som sto i rommet. Hvordan vi fikk plass vet jeg ikke for det var ikke mer en 4 cm i diameter! Da jeg gikk ut fra rommet og skulle til det neste skjønte jeg at jeg hadde gjort en tabbe.. de sto der, men jeg så de ikke i øynene så jeg blei bare skutt i låret. 

... Da våknet jeg... skuffelsen var stor da jeg så at det fortsatt var mørkt ute. Sengen kjentes så alt for hard og jeg hadde vont i ryggen...

Oppvasken stod forann meg... stabler på stabler. Sånne som man ser i donaldblad. Bestikk, skåler og fat var blandet, så det første jeg måtte gjøre var å sortere alt... Men bestikket var som svære planker. Så det var tungt arbeid. Jeg fikk kjeft, det gikk for sakte og snart startet neste bordsetning....

... Jeg våknet igjen. Halsen min var sår. Det svei hver gang jeg svelgte. Men jeg måtte sove videre... det var jo ikke lyst Enda!!!

Neste gang jeg våknet var det lyst. Endelig kunne jeg stå opp. Jeg gikk ut. Det var sol. Klokken var bare 6. Jeg skulle jo ikke på jobb før halv 11.... 

Så da ble det tur på Gjendetunga... for 8 gang

Og selv etter den natta, den såre halsen, de trøtte beina... var det verdt det da jeg kom opp på toppen og så den vakre utsikten med neste skyfriehimmel til!

Bilder fra Gokk

Dette er et morsomt fenomen syns jeg. Dette er på en fjelltopp... og alikavell liger det store steiner spredt rundt omkring. Min teori er at det har vært meteor-regn her :D

-

Hvis dere tror dette er en sti hadde dere også gått dere vill! Sånne "stier" er det overalt... men de ender som regel ikke noe sted... tro meg!

Sånn ser jeg ut når jeg har gått meg vill i jotunheimen i litt for mange timer :S

Telefonsamtale hører til når man er på en fjelltopp... må jo utnytte dekningen ;)

Fint reinsdyr... som var litt skummelt nærme

Fugleggene jeg fant rett ved stien

Bålkos på Gjendebu :)

Dette er på toppen av Gjendetunga. Toppen jeg i skrivende stund har besteget 8 ganger på ca 2 uker. Steinsamlingen midt på bildet er min kjære deknings-varde...  på høyresiden av denne haugen sitter jeg som regel å snakker i telefonen. Det er bare akkurat der at jeg får inn dekning nok til å snakke ;) Ganske fin utsikt også. 

... eller hva?

lang dag...

I dag sto jeg opp i 7 tida... jeg jobbet fram til halv tolv. Fra tolv til kl. 7 om kvelden gikk jeg å loka oppå bukkelegre. Den 4 timers turen tok plutselig 7 timer... ikke greit å gå seg vill i jotunheimen. Jeg gikk rett på jobb og jobba til 11.

Ikke rart dagene går fort her oppe!

Det kommer bilder fra turen når det tråløse nette kommer opp og jeg kan bruke dataen min :P Da skal dere få se reinsdyret jeg traff, de søte sommerfuglene som det krydde av, et fuglereir med egg i som jeg fant og meg som snakker i mobilen... mens jeg knyter sko....

Bare vent å se!

Shiiiiiit!

I morgen skal jeg ha frokost 1 for første gang... Får de som ikke skjønner hva det betyr (jahh... skal vi se... det var vel sånn ca alle!), så innebærer det at jeg må stå opp kl. 6 i mårra og lage frokost for hele folket. Jeg skal lage grøt, jeg skal lage egg jeg skal dekke på og sørge for at alt er klart til halv 8... Ansvaret hviler tungt på mine skuldre og det er ingen der til å hjelpe meg. Shiiit! Klyp meg i armen... Hvordan skal dette gå?!

1. forslag til svar på det spørsmålet:

 Egga kommer til å bli hardkokt, grøten svidd, vannet til termosene kommer ikke til å koke, maten kommer jeg til å miste i gulvet

2. Forslag til svar på det spørsmålet:

.... 

Endelig....

...så jeg Gjendebu. Jeg kjente det krible i magen. Båten hadde kurs rett mot hytta. Men pluttselig begynte den å sakke av. Den bakket og styrte på og la til en kai... som var langt fra husene. (hvertfall så den veldig lang ut når jeg så ned på all bagagen jeg hadde. Jeg slet meg bortover den lange veien som bare ble lenger og lenger. Heldigvis kom en snill danske å hjalp meg.

Da jeg kom inn døra følte jeg meg litt lost. Jeg listet meg inn på kjøkkenet og følte meg nesten som en inntrenger. Men der stod Lars Åge (sjefen) og gav meg en varm klem og ønsket meg velkommen til gjendebu. Og så blei jeg introdusert for den crazye betjeningen jeg skulle jobbe med. De var kjempe glade for å få et nytt fjes å se på. Det er ikke så ofte det kommer nye inn, siden alle vil beholde jobben.

Og så begynte jobbinga. Jeg var ikke forbredt på at det var så mye! først jobbet jeg en del timer hvor vi vaska rom og ganger. Masse nye rutiner og mye å ta inn. Så hadde jeg fri i et par timer, før jeg gikk på kveldsøkten. Da skulle jeg stå på kjøkkenet å vaske opp for alle gjestene som skulle spise sine tre retter. Og da de var ferdig... ... ... kom 2. bordsettning! Og slik gikk dagen. Det var egentlig ikke så gøy. På kongshaug var jeg den som visste alt. Jeg visste hvor hver skjei og kniv skulle være. Jeg var supereffektiv og fikk tingene gjort i en fei.

Her er jeg en sinker. Jeg skjønner jo at de blir litt små irritert når alt tar mye lenger tid enn det det pleier. I dag ble frokosten nesten forsinket fordi jeg var for treig. Men bare vent... når jeg kommer inn i tingene her, skal det koste av gårde! Vi får 800 kr dagen i lønn, så hvis man er effektiv får man mer fri.

Jeg har det fint her oppe. Kolegaene mine er gøye. Nå skal vi snart ha brannslukking-trening-ting og så skal jeg opp på gjendetunga å prøve å få litt dekning på mobilen. Etter det blir det kjøkkenvask til langt på kveld... igjen :/

I går spurte Lars Åge hva han skulle kjøpe inn til kiosken. jeg fikk han til å bestille inn den deodoranten jeg liker :)... Veldig greit siden jeg snart er tom. Det er jo egentlig ikke så lett å være kresen på deodoranter når mann er til fjells, men det funker :)

Den lange veien...

(Bildet: Gjendesheim)
Bussen jeg skulle ta gikk visst ikke på søndager... ikke se stygt på meg og tenk "tyyypisk Synøve" for det var ikke min feil. Det var sjefen som hadde sagt at jeg skulle ta den bussen. Så da satt jeg der på gol stasjon. En snill mann hjalp meg litt og hjalp meg å finne ut når den neste bussen gikk. Så var det da å sitte på dette forlatte stedet langt utti ingenmannsland. Etter det måtte jeg ta noen andre busser også som ikke koresponderte. Og til slutt endte jeg opp på Beitostølen. Der stoppet det. Det gikk rett og slett ikke flere busser den dagen og det var maaaange mil til Gjendesheim der jeg skulle. Så jeg kunne ikke akkurat bare spassere.

Så da var det bare å finne frem tommelen å haike seg innover. Etter å ha stått der i noen minutter kom det en bil forbi... mange ganger, før den stoppet ved siden av meg. Det satt to menn inni. De var som tatt ut fra en tegneserie. Eller en karikaturtegnet bonde. Stor nese, han ene kort og kraftig, han andre høy, kraftigt og hadde iøyefallende blodt hår. De het Torstein og Erik... Så typisk norske som det går ann å få. (søren.. jeg skulle spurt om å få bilde av de...) De spurte på brei bygdemåls-dialekt, om hvor jeg skulle. Jeg sa jeg skulle til Gjendesheim. Og de gav meg skyss helt inn. Selv om de ikke skulle inn selv, kjørte de meg den nesten en time lange turen.. Koonge! Veldig koselige folk.

Så var jeg der på gjendesheim. Helt mutters aleine. Men turfolk er hyggelige. Det kom en mann bort. Og vi snakka i sikkert over en time. Jeg ble plassert på sovesal 1, seng 10. Helt oppunder taket. Jeg la meg tidlig. Jeg frøs. Midt på natta voknet jeg. Da var det syykt varmt. Jeg oppdaget at jeg hadde fått en nabo. Han åpnet heldigvis vinduet. Jeg sov lite. Våknet hele tiden får å være klar når vekkerklokka ringte, sånn at jeg ikke skulle vekke hele salen. Klokken 6 fikk jeg ikke sove mer. Naboen min hadde heller ikke sovet så masse og vi snakka litt. Så bada jeg i det iiiiskaldte brevannet, før jeg spiste frokost med naboen min og vennene hans.

Også endelig kom båten som skulle ta meg til Gjendebu...

(fortsettelse følger)

På egenhånd... meg og verden

Nå er neste stopp gjendebu...

Det blir spennende. Et nytt sted hvor jeg ikke kjenner en sjel. En lang reise til steder hvor jeg aldri før har satt min fot. Meg på egenhånd i den store verden. Litt distré, litt redusert rettningssans og en naturlig uflaks når det gjelder busser. En litt skremmende tanke (Spessielt siden jeg faktisk ikke kan miste en eneste buss hvis jeg vil fram!). Men jeg gleder meg veldig. Det blir bra tror jeg. Og veldig skummelt. Men jeg liker utfordringer. 

Men dere kan være veldig sikker på at den første natta der oppe, ligger jeg å savner dere alle sammen veldig masse, og angrer med hele meg på dette jeg har begitt meg ut på...

Våking, forbønn, faste og alt slikt, er lov for de som føler kallet.

Det er visst ikke meldt så veldig bra vær, hvertfall den første uka... men det gjør ingenting... for jeg har fått meg nye regnklær :D trallallalla -la -la...

God sommer alle sammen! ;D

(eller som Bender ville sagt det: " So long suckers!")

Hopp hopp

Etter å ha grillet meg, seilt, jogget, gått fjelltur, vært med gode gamle venner og duppet i vannet  i en uke.. er det faktisk litt deilig å vende hjem. Her hjemme ventet macen, internett og mobil... pluss en haug med problemer som stor-pakking og GF. 

Det er litt villt at jeg bare har 6 dager igjen (hvorav 3 av de går med på GF) i denne flotte Bergen by. Det er på grensen til litt vemodig, men når jeg tenker på alt som ligger forann meg gleder jeg meg også. 

Det som er litt dumt er at det er så mange jeg ville besøkt og hengt masse med før jeg drar... og så er det så liten tid! Huffameg! *veldig dårlig samvittighet*

hmmm... det er vel sånn livet er :/