Viser innlegg med etiketten Dikt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dikt. Vis alle innlegg

fredag, mars 27, 2009

De brennende, ubesvarte spørsmål:

Hva kan jeg gjøre

når skaden er skjedd?

Hvorfor sa jeg ingenting? 

Hvorfor var jeg redd?


Hvorfor må jeg feile

når jeg vet hvor veien går?

Kan jeg ikke stoppe

før jeg planter dype sår?


Hvorfor blir jeg revet med?

det såret mer enn jeg tror.

Når stoppet jeg å følge

sosiale antenners ord?


Jeg vil slutte å si hei til folk

slik at jeg aldri mer igjen

Blir kjent med en for så å 

svikte nok  en venn.


Hvorfor er ikke vennskap, vennskap,

når alt kommer til alt?

Hvorfor nektet jeg å se det?

Var det på dette jeg falt?


Jeg lar samvittigheten gnage

og rive i min kropp.

For fins det noen måte 

jeg ellers kan gjøre opp?


jeg trekker hodet under dyna

og ønsker nok en gang

at jeg kunne tenke på noe annet

så jeg nynner på er sang

tirsdag, mars 10, 2009

Hvor går veien videre?

Jeg står der sporene stopper.
Der hvor den brede og forutsigbare veien tar slutt.
Jeg blir nødt til å lage min egen lille sti,
Som antakelig vil bli kroket og vanskelig å gå.
Og jeg klarer ikke se hvilken vei jeg bør ta!

Forvirret ser jeg både til høyre og venstre.
Og noen ganger ser jeg bak meg og.
 Jeg gir opp, redd for å gå noen feilsteg.
Plutselig ser jeg en som står ved min side.
Han rekker ut hånden og jeg tar den.

Nok en gang løfter jeg blikket
For jeg vet at tett ved sida mi går Jesus!

søndag, desember 21, 2008

Utilstrekkelig


Jeg har begynt, mot min vilje, å innse at det ikke er alt man kan forstå. 

Jeg har oppdaget at noen spørsmål vil stå ubesvart

Jeg har oppdaget at verden er blodig uretferdig, 

uansett hvor masse man prøver å være rettferdig. 


Men jeg VIL forstå.  Jeg VIL ha svar.

Og likevell står jeg her på sidelinjen... 

uten noe sjanse til å gjøre noe fra eller til.

Jeg ser framtiden i øynene

Jeg oppdager at min optimisme ikke er verdt noe

Jeg merker jeg er utilstrekkelig


Og sånn ellers...
ønsker jeg alle en riktig god jul! (... eller en god riktig jul som Terje liker å si:)

lørdag, november 01, 2008

DET ER IKKE LETT!!!


Det er ikke lett å ha det så godt
Når jeg tenker på alt det bra jeg har fått
Jeg tusler ut matsalen, så mett i magen
Mens andre går å er sultne hele dagen.
Shopping er gøy, det varmer min sjel
Mens ute ligger mennesker å fryser ihjel
Selv om klesskapet er proppa er det plass til en ny
Og buksen det er hull i gidder jeg ikke sy.

Det er ikke lett å ha det så bra 
Og vite at mine foreldre er de beste jeg kan ha
Når jeg hører at vold, krangel og hat
er hva barn i dag kjenner som prat
Og hvorfor var det jeg som skulle fødes inn
I en familie som har et kristelig sinn?
Når Jesus  må mennesker bort fra seg sende 
Bare fordi de ikke fikk lære Jesus å kjenne

Hva gjør jeg vel med den sjansen jeg har
 Til å bli kjent med min kjærlige, evige far?
Så Jesus nå som jeg er på mine knær
Bruk meg så jeg kan vise dem hvem du er!

mandag, januar 14, 2008

2008




Ting å se tilbake på 
Ting å se fram til
Nye regnfyltedager
Nye ting å lære
Nye nyttårsforsett
Nye sorger 
Nye gleder
Ny mac
Nytt semester
Nye lekser
Nye dager
Nytt år
Nye muligheter

onsdag, mai 09, 2007

Deler av kristentro-oppgave


Alt svevde, men sto samtidig helt stille.
Basuners brus og begeistret tilbedelse fylte himmelen.
Samtidig som den deilige stillheten som gav evnen
Til å nyte det gode lå over som en deilig morgendis.
Alt var lyst og vakkert, og tiden fantes ikke.
Her begynte det, et sted ca. midt i evigheten.
Gud bestemte seg for å skape noe nytt.

Han lot lyset flomme over en øde jord og pustet liv over den.
Han lot morgenrøden speile seg i de dype vannene og skapte aftensola
Som farget de høye fjellene og la finurlige skygger i dalene.
Han skapte underfundige skapninger.
Han skapte to mennesker,
I sitt bilde
Gud så at det var over måte godt!

Men synden hentet dem inn.
Fristeren kom,
Og fanget livet som var skapt så perfekt.
Og mennesket ble atskilt fra Gud,
Og det herlige landet han hadde laget til dem.
Med tårer i øynene måtte han kysse dem farvel.
Gud måtte sende dem vekk.


En jomfru fødte en sønn
Han var Guds egen sønn
Han fortalte om Gud og viste veien
Han bygget en bro mellom Gud og mennesket
Og som Abraham kysset Isak
Og Hanna kysset Samuel
Måtte Gud kysse sin eneste sønn farvel

For ved Hans sår kunne mennesket leges
Hans blod fjernet synden fullstendig
Han opprettet en ny pakt
Og ved hans nåde skal vi en dag dra hjem i herlighet
Og Gud skaper noe nytt…

lørdag, februar 10, 2007

En vakker vinterkveld

I dag gikk jeg til fyret
Jeg så hvor solen akkurat hadde gått ned
der den gav skyene en gulkant
og den slørete disen et rosa-orange skjær
jeg så de høye fjellene som var kledd i hvitt
jeg lengter etter å stå på snow board!

Jeg lurer på hvem sola skinner for nå
kanskje den er i kina?
Snart kommer den tilbake...
for bærta på værmeldingen spådde
at ingen skyer skulle skygge for den i morgen heller

Det eneste som skygger for den
er tanken på etnisk-gudstjeneste
matteprøve
og andaktframvisningen
men slike tanker må man ikke tenke uten at man er nødt

Jeg tror jeg ikke liker å framføre ting for mange folk/visse folk
fordi jeg vet 70% sikkert at det kommer til å gå rett i do.
(disse tallene er tatt ut i fra erfaring)

Dagens oppmuntring: nyt været mens det er å finne...vi går mot lysere tider:)