Shiiiiiit!

I morgen skal jeg ha frokost 1 for første gang... Får de som ikke skjønner hva det betyr (jahh... skal vi se... det var vel sånn ca alle!), så innebærer det at jeg må stå opp kl. 6 i mårra og lage frokost for hele folket. Jeg skal lage grøt, jeg skal lage egg jeg skal dekke på og sørge for at alt er klart til halv 8... Ansvaret hviler tungt på mine skuldre og det er ingen der til å hjelpe meg. Shiiit! Klyp meg i armen... Hvordan skal dette gå?!

1. forslag til svar på det spørsmålet:

 Egga kommer til å bli hardkokt, grøten svidd, vannet til termosene kommer ikke til å koke, maten kommer jeg til å miste i gulvet

2. Forslag til svar på det spørsmålet:

.... 

De brennende, ubesvarte spørsmål:

Hva kan jeg gjøre

når skaden er skjedd?

Hvorfor sa jeg ingenting? 

Hvorfor var jeg redd?

Hvorfor må jeg feile

når jeg vet hvor veien går?

Kan jeg ikke stoppe

før jeg planter dype sår?

Hvorfor blir jeg revet med?

det såret mer enn jeg tror.

Når stoppet jeg å følge

sosiale antenners ord?

Jeg vil slutte å si hei til folk

slik at jeg aldri mer igjen

Blir kjent med en for så å 

svikte nok  en venn.

Hvorfor er ikke vennskap, vennskap,

når alt kommer til alt?

Hvorfor nektet jeg å se det?

Var det på dette jeg falt?

Jeg lar samvittigheten gnage

og rive i min kropp.

For fins det noen måte 

jeg ellers kan gjøre opp?

jeg trekker hodet under dyna

og ønsker nok en gang

at jeg kunne tenke på noe annet

så jeg nynner på er sang

@#"kxytdiug@^¨= sensurert

Jeg er heeelt borte for tida!

I dag i timen skulle jeg skrive navnet mitt på en sånn direksjonsting. Og jeg skrev det ned uten å tenke noe over det. Da jeg så ned på papiret så jeg til min forskrekkelse at jeg hadde skrevet Jesus istedet for Synøve. Og rett etterpå gjorde jeg nøyaktig det samme... men sånne ting er jo bare morsomme.

Noe som ikke er fullt så morsomt var at jeg liksom skulle slette en snarvei til skolemappen min på dataen. Og først etter at jeg hadde slettet den fra papirkurven oppdaget jeg at det var ikke snarveien, men den egentlige mappa. Jeg sliter. Der har jeg alle notatene mine for hele kongshaug og alle stilene og oppgaver jeg har gjort. Er det MULIG????!!!! 

Sveinung har så rett... jeg er helt fjern!!!!!!! :/

Litt Synøvsk etikk

En handling kan være rett. Men hvordan kan du utføre den når du vet at det også er galt? Om du kommer opp i en sånn situasjon, uansett hvor mye rett det er i den, er det dømt til å bli galt. Så kan man jo velge å unngå slike ting. Men da oppdager man at det er hvertfall galt å snike seg unna å bare la det ligge, selv om det kanskje føles litt rett. Og så ender det til slutt  med at alt man gjør er feil. Det er uungåelig. Og da er spørsmålet velger man det som er rett, men som gjør ting galt, vondt og vanskelig, eller velger man det som er galt, men som føles veldig riktig?

Hmm... innviklede saker!

Savn<3

Å reise er slitsomt. Det er vanskelig å sove og om man sover er det en lett og ukomfortabel søvn. 

Maten man får er crappy. Den sitter høyt i halsen og vil gjerne komme opp igjen.

Nå er det ca. et og et halvt døgn siden jeg har fått meg ordentlig søvn. Magen min klarer ikke å kvitte seg med de sjuke altomsnurrende sprellende og harde knipetakene.

Og spørsmålet slår mot meg: Hvorfor i alle dager dra hjem igjen?

Alt taler i mot! Også viljen er imot. Jeg vil ikke hjem. 

Jeg vil til Ruhija og mine gode venner der. Hvor brutalt er det vel ikke å stappe oss sammen noen dager, for så å rive oss bort. Nå sitter vi igjen med vissheten om at vi aldri får se hverandre mer og at vi må leve separate liv på hver vår side av jorda. De er ikke død, de lever, men selv om er de ikke der, som om de ikke eksisterte.

nå sitter det bare igjen som et minne... De stjernene, den sangen, det språket, det håret, den engelsken, den humoren, de luktene, den latteren, de lydende, de ordene, DE VENNENE!!!! O du store savn. 

Min himmelske Pappa!

Jeg har dårlig samvittghet, men er uskyldig.

Jeg får ikke puste, men likevell lever jeg.

Jeg er sulten, men klarer ikke spise.

Jeg er glad, men likevell lei meg.

Jeg har alt, men likevell mangler det noe.

Jeg klarer ikke å være alene og  orker ikke å være med folk.

Jeg må si noe, men klarer ikke formulere de rette ordene.

Jeg vil fortelle noe, men tidspunktet passer ikke.

Da er det bare en ting å gjøre... (og det er ikke å finne frem Bjørn Eidsvåg cd!) Det er å komme seg til nærmeste piano og lage en klagesang til den eneste som forstår meg fullt ut og som jeg ikke trenger å forklare meg for. Han jeg kan komme til akkurat som jeg er, når som helst.  Som bare har sittet å ventet på meg hele tiden. Han  som har løsninger og hjelper meg med alle mine problemer! Han som er en mester på  å trøste!

"Du kan komme til Gud klokken når som helst, samme hvor på kloden du er. Han har ingen kontortid eller kø forann seg. Hans øyne er rettet mot deg" ...."du kan være hos pappa å hvile deg ut, han vil elske deg for den du er. Slapp av og nyt at han har deg kjær. Og gjør det han sier til deg."  ( Trond Lepsøe - "Så lett")

Utilstrekkelig

Jeg har begynt, mot min vilje, å innse at det ikke er alt man kan forstå. 

Jeg har oppdaget at noen spørsmål vil stå ubesvart

Jeg har oppdaget at verden er blodig uretferdig, 

uansett hvor masse man prøver å være rettferdig. 

Men jeg VIL forstå.  Jeg VIL ha svar.

Og likevell står jeg her på sidelinjen... 

uten noe sjanse til å gjøre noe fra eller til.

Jeg ser framtiden i øynene

Jeg oppdager at min optimisme ikke er verdt noe

Jeg merker jeg er utilstrekkelig

Og sånn ellers...

ønsker jeg alle en riktig god jul! (... eller en god riktig jul som Terje liker å si:)

DET ER IKKE LETT!!!

Det er ikke lett å ha det så godt

Når jeg tenker på alt det bra jeg har fått

Jeg tusler ut matsalen, så mett i magen

Mens andre går å er sultne hele dagen.

Shopping er gøy, det varmer min sjel

Mens ute ligger mennesker å fryser ihjel

Selv om klesskapet er proppa er det plass til en ny

Og buksen det er hull i gidder jeg ikke sy.

Det er ikke lett å ha det så bra 

Og vite at mine foreldre er de beste jeg kan ha

Når jeg hører at vold, krangel og hat

er hva barn i dag kjenner som prat

Og hvorfor var det jeg som skulle fødes inn

I en familie som har et kristelig sinn?

Når Jesus  må mennesker bort fra seg sende 

Bare fordi de ikke fikk lære Jesus å kjenne

Hva gjør jeg vel med den sjansen jeg har

 Til å bli kjent med min kjærlige, evige far?

Så Jesus nå som jeg er på mine knær

Bruk meg så jeg kan vise dem hvem du er!

Frustrert frøken

Jeg gleder meg til helg. Standard. men sant. nå har jeg bare 2 timer til med spansk og så er jeg fri som fuglen(hvis man ser bort ifra at jeg har mange prøver i den nærmeste framtid og en haug med dramalogger jeg ikke har fått gjort).
Jeg tror jeg vil ta meg en jogge tur. Løpe av meg litt frustrasjon. Den musikklæren tok på azz....og selv om tror jeg ikke akkurat jeg får for mye riktig!

Nå burde jeg egentlig øve til spansk gloseprøve...
Det er så masse man burde gjøre hele tiden.

Hace sol. Hace calor. Me gusta sol!

3
3+
3/4
What ever!!!
Jeg er lei av 3ere!
Hvor er det blitt av skolelyset fra ungdomsskolen?
Blei det igjen i Bergen?
Kanskje jeg lider av fremskyntet senilitet som slår seg ut hver gang jeg kommer til en prøve! eller konstant hjernteppe
Kanskje jeg har mistet evnen til å tilføre meg selv kunnskap?

Meg, ekkoet og dårlige tårer

Før gråt jeg aldri...
Jeg trodde jeg var følelsesløs og hard. Derfor blei jeg glad da jeg en gang begynte å gråte fordi en av venninnene mine hadde det vanskelig. Det er godt å gråte i medlidenhet med andre!
I dag felte jeg en tåre bare fordi jeg syntes synd på meg selv. Selvmedlidenhet heter det vel på "fint". Det er ikke godt å gråte fordi man synes synd på seg selv... det er dårlige tårer!

Jeg har lyst til å slå noen, men jeg tør ikke. Foreldrene mine har oppdratt meg for godt til at jeg kan tillate meg noe slikt. (jeg gir bare handiclap;)
Jeg er en ond person...
I utgangspunktet er jeg ikke voldlig (selv om det kan ta av noen ganger når jeg leke sloss med søsteren min:)... Jeg bruker andre metoder. Jeg vil heller dra folk ned i dalen med meg. jeg har lyst til å gjøre en person lei seg, lire av meg en frekk eller sårende kommentar...bare for å vite at jeg ikke er alene. Bare for at de ikke skal more seg uten meg... Men her er jeg nede i dalen alene...meg og ekkoet

Ikke si det...Jeg tenker for mye... jeg vet...dessuten lurer jeg på hva jeg skal bli når jeg bli stor
Dagens oppmuntring: ....ja... det må vel bli noe sånt som ....let etter de lyse sidene... de kan gjemme seg godt
Dagens bursdagsbarn...rettelse dame: Karoline...GRATULERER:D

Denne dagen eksisterer ikke!

Denne dagen er ikke ekte... det er rett og slett en dag som ikke eksisterer;

i dag voknet jeg og irriterte meg over at jeg hadde glemt å skru av vekker klokken på en lørdag...helt til jeg fant ut at det faktisk bare var tirsdag.(nedtur!)
Ute luktet det nyklippet gress,det var sol, jeg spiste kjeks med brunost på og det kom en varm vind og pustet meg i ansiktet...Det kjentes ut som sommer..men det er vinter(nedtur!)
bt.no påstår også at jeg bare er betatt og ikke forleska.. noe jeg finner lite troverdig...(men om det er sant er det vel opptur?!)

Det er ingenting av ytre lukter og indre følelser som tilsier at dette er tirsdag den 13. februar!
Kanskje etter at denne dagen har gått vil den bare stå igjen som et svart hull i hukommelsen min?!

Stive Legger

Jeg er stiv i leggene!
Vet at dette er temmelig uintressant, men vil likevell informere dere om at dette faktisk er tilfellet. Hva det kommer av er jeg ikke sikker på. Jeg får det hvertfall hver gang jeg har jogga eller løpt. Nå er det ekstremt!
Er det noen som kan løse opp knuter i legger er jeg her... ikke vent med å ta kontakt...

Bekymrer meg litt for hvordan det vil gå om jeg er sånn når jeg skal stå på snowboard i hele vinterferien....men nå må jeg ikke ta sorgene på forskudd!
...Det er mandag og jeg er ved godt mot

Jeg så Torpedo, den nye serien som det var premiære på i går. Jeg likte den ikke! Jeg syns at det er sykt og provoserende at en mann setter jobb og penger foran familien.

Min mann skal være en familie mann... det er et kriterie.