Min sommer, MIN SOMMER, min SoMmeR (plystre (don´t worry))

JEg slutta 15 mai på skolen. Så jeg og venninnen min Sofie tok oss en spontantur til kroatia:D

Denne sommeren har jeg vel stort sett vært på gjendebu og jobba. På gjendebu er har jeg fått min dose og vell så det av "reiseradioen!", "min sommer (plystre (don´t worry))", "1RK P eeeen"...HVis du har hørt mye på radioen kan du kanskje høre jinglene ringe i hue du og.

Jeg har også fått en gjeit oppkalt etter meg... "Syndebukken" ..

*kremt* det må være ironisk ment at de satte det navnet på gjeita mi. :P

På de 5 ukene jeg var der oppe fikk jeg gått 15 turer i fjellet og jeg fikk da altså en god porsjon fin natur! :D

(på vei opp Bukkelægere)

En av turene endte ganske anderledes enn de andre. Det var jeg og to kompiser fra jobben som gikk på tur. Han ene fikk et eplepsianfall (tror vi) på det bratteste partiet av Bukkelægere. Han rulla fra stup til stup 200 meter ned. Jeg hørte han falle og jeg og han andre gikk opp igjen for å se hvor det blei av han og hva som hadde skjedd. Vi ropte og ropte, men håvard kunne ikke svare for han var død. Han døde fredag den 9 juli i halv 3 tida. RIP.

(blomster fra memurubu)

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Ellers i sommer har jeg vært litt på hurumhytta og hjulpet til med å bytte tak. Skutt med spikerpistol og greier:)

Så var jeg på sommerhuset i Danmark i halvannen uke med hele fammen + Daniel :D. Det var gøy.

Gjennom hele sommer har jeg i grunnen trent, gått tur, sykla eller jogga nesten hver dag. Og det har skjedd noe rart noe... Jeg har faktisk blitt tynnere! Så for tiden er min store hobby å leite i klesskapet etter gamle klær som på en måte blir nye :P

Jeg har også blitt student! sånn på ekteheten;). Jeg har bare 1 1/2 uke igjen med nettstudie og så har jeg fri fram til jeg drar til KARIBIEN i 3 månder :D (den 10. september)

Det er et sterkt ønske fra familien at jeg oppdaterer bloggen litt oftere sånn at de kan følge med. Så det er bare å stikke innom innimellom og skjekke, så skal jeg gjøre så godt jeg kan!

Ha en fin dag :D

Nå er det SommerFerie!

( The Anne-Berit Move)

Foreløpig savner jeg ikke denne gjengen... sorry ass.... det er litt for deilig å være ferdig og kvitt dere:P

Men tro meg... Det kommer! ;)

Jeg og Maria har blitt spreke. (Syns vi hvertfall selv:). Siden påske har vi jogga 5 ganger i uka, i lepsøymarka. Vi har vært veldig fornøyd med at vi har klart å gjennomføre det helt frem til sommeren.

(bildene er tatt av gymlærer Øyvind Vedvik ;)

Nå har tiden kommet da vi må fortsette hver for oss. Dette har jeg grugledet meg til. På en måte blir det vanskelig å komme seg ut hver dag når det ikke er noen som står å venter på en. Men på den annen side blir det kjekt å få prøvd ut viljestyrken sin. Hvor masse klarer jeg å presse meg selv, når det ikke er noen som puster meg i nakken eller sier " kom igjen, bare opp denne bakken nå!"

I dag testet jeg det ut. Og det gikk bra. Jeg jogget faktisk lenger enn jeg noen gang har jogget. Jeg jogget fra Bønes til byen... 7. 60 km!!!! Og det var ikke så tungt. Det er faktiskt sykt mye lettere å jogge på grus/ asfalt enn i terreng. Jeg pleier jo å jogge 2,5 km å være helt pompa etterpå.

Ellers er det en helt fantastisk, befriende følelse å ha ferie! Jeg er syke meg ut ferdig med Videregående! Jeg er ferdig med skole! 

Deilig!

Letting go is the hardest part ...

Til minne om mine kjære Joggesko

Disse joggeskoene fikk jeg den sommeren jeg begynte på Kongshaug. 

Disse skoene har jeg hoppet, lekt i og  jogget mangen turer med.

Du skal lete lenge etter å finne kulere sko enn disse! Det er også vanskelig å finne mer praktiske... Du blir aldri for varm i de, siden de hard god ventilasjon, og de lukter heller aldri surt siden de tørker så fort. Jeg elsket virkelig disse skoene.

Alle sa til meg at jeg burde skaffe meg nye, men jeg gjorde det ikke, jeg syntes de jeg hadde var gode nok. Jeg var virkelig glad i skoene mine  <3

Jeg tviholdt på de. Men vårt nære forhold ble noe anspent da jeg begynte å jogge i lepsøymarka. De ubarmhjertige greiner tok tak i skjønnhetshullene og rev dem opp. Jeg skjønte at de ikke trivdes og måtte skaffe meg nye. 

Nå har jeg kjøpt meg nye. Skoene har sluttet fred seg i mellom og de hvite skoene mine har godtatt de brune. Veldig modent...

Nå har jeg innviet og lagt min elsk på mitt nye par. De er helt fantastiske og tåler masse. De er også veldig fotogene. 

Men jeg vil aldri glemme mine hvite joggesko som som symboliserer treningen min i kongshaugperioden min. Messed up. 

I dag kastet jeg dem...

Jeg og Karoline hadde 10 sek. stillhet for de etter at vi hadde kastet dem i søppla. 

Det var trist.

Jeg følte det var et symbol på at min kongshaugkariere er over. Noen vil vel kanskje si endelig... men det er nå trist selv om...!

Run, run, run!!

Man hører hele tida at man skal øke treningsmengden etterhvert som man kommer i bedre form. Da pleide jeg alltid å tenke...

"Jeg kan nå trene, men jeg tviler på at jeg noen ganger kommer i bedre form. Jeg kan ALDRI klare å løpe denne bakken raskere/ så mange armhevninger/ løpe så og så langt. Og jeg vil aldri komme der at jeg faktisk sitter inne og lengter etter en joggetur!"

Og nå sitter jeg her helt sjokka over meg selv. Jeg har bare jogga i 2 1/2 uke og jeg merker stor framgang. Det som jeg ble helt utslitt av for bare to uker siden går helt fint nå. Og de to siste dagene har jeg faktisk sittet inne og bare lengtet etter å jogge i lepsøymarka. Nå har jeg akkurat vært på en joggetur, og jeg kjenner dyp skuffelse over at jeg egentlig (...!!) ikke skal jogge før på mandag igjen!

En annen ting som er fryktelig spennende er NIKE+. Det er sånn joggeting som viser hvor mye du jogger, hvor fort og du kan se din egen framgang. Jeg har satt meg et mål på 20 joggeturer på 4 uker.. altså 5 i uka. Og jeg kjenner en tilfredstillende glede hver gang jeg kommer en søyle nærmere målet.

Jeg er fan av små gleder og mener det er noe av det som gjør livet verd å leve! Jeg er også veldig fan av Maria =)

O du store glede

Jeg traff en mann i dag. Vi snakket sammen. Etter 5 minutter sa han at jeg hadde fått jobben på en av norges flotteste turhytter som ligger i Jotunheimen. Vi fortsatte å snakke. Vi gikk forbi fisketorget. Han fortalte meg at det var 300 stykker som hadde søkt på jobben, men siden han skulle til Bergen var det jeg som fikk intevju. Jeg tenkte dette var mer enn bare flaks. Akkurat slik som jeg tenkte da jeg kom inn på kongshaug dagen før skolestart. Og plutselig tenkte jeg.... wow... livet mitt er faktisk perfekt. Akkurat slik som det er i dag. Jeg trenger ikke bekymre meg for morgendagen. Det er en som passer på å fikse tingene. Kanskje det ikke går like fort som jeg håper på... men wow... det skjer. Og alltid de beste løsningene.

Og akkurat nå er jeg fornøyd, jeg har det bra! Jeg er i sluttfasen av mitt kongshaug liv og merker at det er flere og flere ting som kan strykes av listen og som aldri skal gjøres igjen. Som historietentamen!

Jeg jogger og kjenner at jeg nyter livet. Jeg kjenner svetten renne og liker det. Fuglene synger for meg hver morgen og skoledagen kommer aldri som et sjokk. Jeg sjokkerer den!

Life is good and so full of joy and happiness. You say you haven´t found your happiness?! you just have to look for it in the right ways and the right place. Be patience and you will find it! (sitat: Synøve;)

Lykkelege smil frå §

Kom i form med et smil om munnen

Maria er mitt svar på et nytt og bedre liv. Sammen er vi sterkere. Nå er det opp hver morgen og trene og med Maria som min støttespiller går nok det veldig bra =)